Sakset/Fra hofta

Foto: Facebook

Ny krenkeparagraf skaper bekymring for misbruk og trakassering av lærere. Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet vil nå endre loven. Paragrafen lyder:

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Det er flere enn Simon Malkenes som har opplevd Kafka-prosessene som opplæringslovens § 9-A5 hjemler. Lektor Clemens Saers ved Oslo Handelsgymnas har undervist ved skolen i 47 år, men ble for en tid tilbake brått sendt på gangen.

– Jeg var tatt ut av undervisning i faget historie i tredje klasse. Grunnen var at jeg skulle ha trakassert og krenket elever. Vedtaket var fattet uten at jeg fikk vite hva jeg var anklaget for eller fikk forsvare meg.

I møte med rektor fikk Saers beskjed om ledelsen hadde mottatt anonyme klager fra to elever.

Elevene skal blant annet ha klaget på at de ikke har en god relasjon med Saers. At han kommer for nær når han snakker, at de er redde for å føle seg uthengt, og at Saers skal ha vært opptatt av at læreren er sjefen i klasserommet.

Slike saker skal etter loven rapporteres til skoleeier, som i dette tilfellet er Utdanningsetaten i Oslo.

– Det eneste stedet man bør behandle anonyme klager, er i søppelbøtta. Jeg har undervist tusenvis av elever gjennom 47 år. Læring er hardt arbeid. Det koster og kan oppleves ubehagelig å lære. Vi kan ikke ha det slik at lærere ikke kan gjøre jobben sin av frykt for at elever skal føle seg krenket, sier Saers.

Eleven Arvin Ataei, som skadet Saers slik at han bl.a. pådro seg posttraumatisk stressyndrom, ble i 2015 dømt til å betale Saers erstatning og oppreisning på ca kr. 150.000 samt to måneders fengsel for andre forhold.

Saers gikk i 2017 til søksmål mot Oslo Handelsgymnasium for å få skolen dømt for grov uaktsomhet for ikke å ha sikret et trygt læringsmiljø ved å informere Saers og andre lærere på skolen mot den voldelige Ataei. Saers tapte nylig i tingretten, men vurderer å anke. Han har så langt brukt 600.000 kr fra egen lomme og det er igangsatt en innsamlingsaksjon til ankekostnadene. Sett på denne bakgrunn er det ikke rart at Saers frykter at lærere som oppfattes som «vanskelige» av ledelsen ved en skole, vil være spesielt sårbare under de nye reglene.

Tormod Korpås, leder for Utdanningsforbundets lederråd, vil nå endre loven. Forbundet får mange tilbakemeldinger fra lærere og ledere om at loven skaper utfordringer, og man frykter at paragrafen, slik den står, kan misbrukes til å trakassere lærere.

– Den skjerpede aktivitetsplikten har fått en del konsekvenser som er veldig utfordrende. Når det umiddelbart skal rapporteres til skoleeier dersom det er mistanke om krenking, gjør det at sakene eskaleres til et nivå som ofte ikke er nødvendig, sier Korpås.

Også Norsk Lektorlag er kritisk til ordlyden i loven.

– Vi har advart om at kravet om rask undersøkelse kan svekke ansattes rett til god saksgang. Det er svært viktig at saken er godt opplyst, og at læreren det gjelder får en reell mulighet til å uttale seg, sier forbundsleder Rita Helgesen.

Camilla Mehl, rektor ved Oslo Handelsgym, vil ikke kommentere krenkelsessaken mot Clemens Saers. Begrunnelsen er at dette er en personalsak som gjelder både lærer og elever ved skolen.

Mehl forteller at skolen ikke behandler alle klager fra elever som krenkelsessaker.

– De fleste klager dreier seg om kvaliteten på undervisningen eller de generelle forholdene, som for eksempel stort leksepress, prøvepress, lite rom for elevmedvirkning. Slike klager bør løses på lavest mulig nivå, helst i samarbeid mellom elev og lærer, eventuelt med hjelp av kontaktlærer eller trinnleder, sier Mehl.

Men det var jo en trøst, da, at man ikke kan påberope seg å bli krenket over å få mange lekser.

Klassekampen  TV2

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!