Tavle

Redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen kommenterer USA vs Iran og faller ned på mullahenes side. Rasjonelt går det selvsagt an å argumentere for at USA foretar en feilvurdering ettersom Iran har overholdt avtalen til nå.

Men det er andre sider ved lederartikkelen som peker i en helt annen retning, og bekrefter at dette i virkeligheten handler om en stor politisk strid, der Israel og USA står på ene siden og et teokratisk diktatur på den andre.

Det er Braaens mangel på forbehold overfor teokratiet, og voldsomme fordømmelse av USA, som er bemerkelsesverdig:

I virkeligheten overholder Iran alle sine forpliktelser i henhold til atomavtalen, noe Det internasjonale atom­energibyrået (IAEA) har gjentatt etter Trumps beslutning. «Iran er gjenstand for verdens mest robuste kjernefysiske verifiseringsregime», sier IAEA-sjef Yukiya Amano. Også vestlig etterretning har konstatert at Irans atomprogram i dag utelukkende brukes til fredelige formål.

Utelukkende? Så kategorisk uttrykker ikke IAEA seg. De uttaler seg om det de ser og vet. Som det hemmelige arkivet Israel fikk tak i, demonstrerer: Et diktatur har alltid noe å skjule.

Tvilen kommer ikke bare Iran til gode, regimet virker hevet over mistanke.

USA derimot:

Trumps tale var spekket med løgnaktigheter og halvsannheter ved at han framstilte det som om Iran er på vei til å bli en atomvåpenmakt.

Hvorfor skal Iran bruke store ressurser på langtrekkende raketter, hvis det ikke er for å bestykke dem med atomstridshoder? Avtalen begynner å utløpe i 2025.

USA opptrer nå som en uberegnelig villmann i det internasjonale samfunnet. Både Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Kina, Russland og Tyrkia har advart kraftig mot å underminere avtalen som er forankret i FNs sikkerhetsråd. (…)

USA har med dette forsterket sin rolle som brutal internasjonal Leviatan i strid med FN-charteret. Alle verdens land har nå felles interesse av å gå sammen for å stoppe Trumps krigshissende og pøbelaktige alenegjengeri.

Klassekampen oppsto som en marxistisk-leninstisk avis, dvs anti-demokratisk, og den har forblitt tro mot sin opprinnelse. Hver gang det er et stridstema som skiller klinten fra hveten, faller avisen ned på klintens side.

Klassekampen står i en lang tradisjon hvor kommunistene alltid faller ned på siden til demokratiets fiender.

Tigeren forandrer ikke striper.

 

Krigshissing