Sakset/Fra hofta

Det palestinske selvstyret ligger i ruiner, men likevel fortsetter Federica Mogherini og Ine Eriksen Søreide å samle inn penger til dem som om intet var skjedd. Hva skal til for at EU/Norge trekker i snora?

Norsk utenrikspolitikkk foretrekker stabilitet, men forveksler dette med det man kjenner.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) beklager at president Donald Trump tirsdag kveld valgte å trekke USA ut av atomavtalen med Iran.

– Vi er bekymret for at dette kan gi økt ustabilitet i en allerede urolig region. Vi er også bekymret for hva dette kan få å si for det internasjonale samfunnets evne til å hindre spredning av kjernevåpen, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Søreides argumentasjon kan like gjerne brukes den andre veien: Irans utenrikspolitikk destabiliserte regionen. Dette sammen med stadig testing av langtrekkende raketter, og ikke minst iranske baser i Syria, destabiliserte situasjonen.

Hun sier at Norges holdning til atomavtalen er klar: Avtalen bidrar til regional stabilitet og tjener Norges sikkerhet. Avtalen har vært effektiv og virker etter hensikten, som er å hindre Iran i å utvikle atomvåpen.

Eriksen Søreide oppfordrer Iran og øvrige parter til å forbli i avtalen.

Hver eneste gang «vestlige» aktører gjør noe, uttrykker Norge bekymring. Hvorfor er ikke Søreide like bekymret når Hamas eller Hizbollah gjør noe? Det er en passivitet overfor disse kreftene som er slående.

Israel, som ligger i regionen, har ikke råd til en slik passivitet. Det har heller ikke Norge, hvis man tenker etter. Også Norge ligger i dag i et veikryss. Men det synes ikke som om det har gått opp for utenriksministeren.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!