Sakset/Fra hofta

I løpet av kort tid har oslopolitiet opplevd at 150 ungdommer angrep dem på Oslo S, og at en politipatrulje ble jaget av et 20-talls maskerte ungdommer på Vestli.

Men slike tilfeller er ikke noe nytt eller overraskende, for den som har villet følge med utviklingen i andre land med åpne øyne over tid. Selv om problemene erkjennes mer og mer åpent, er det fremdeles vanskelig å være tydelige på årsaken til at vi har fått et samfunn anno 2018 som er dramatisk annerledes enn for få tiår siden.

− Slikt skjedde ikke før. Dette er den store dreiningen mot noe helt alvorlig, sier Aga til Politiforum.

Hun mener det er en sammensatt årsak, som ikke bare har med politiet å gjøre. Politiet kan ikke løpe bort fra sitt ansvar, men også de som har ansvar for ungdomsklubber og lokalmiljø må kjenne sitt ansvar, mener Aga.

– Hva slags samfunn har vi fått, når en uskyldig medborger iskaldt blir henrettet? Tidligere ble ikke politiet angrepet. Nå skjer det. Det er den store dreiningen mot noe svært alvorlig, sier leder av Oslo politiforening, Kristin Aga. Og imens planlegger Oslo Politidistrikt å kutte 200 politistillinger.

Ja, hvordan hadde vel verden vært uten ungdomsklubber! Det er «det nye vi» som må ta ansvar for «det nye de», for «det ny de» klarer visst ikke å tilpasse seg helt ordinære lover og regler uten å ha tilbragt deler av ungdomstiden i en ungdomsklubb. Sikkert vel og bra med disse klubbene, men kan man ikke like gjerne vurdere å begynne i korps? Eller spille fotball? Hva er galt med basket? Filateli? Norge har aldri hatt så stort fritidstilbud i dag for dem som virkelig vil noe annet enn å lage f…. for alle oss andre. Fritidsklubb-argumentet har for lengst avslørt seg selv som kode for en alvorlig kulturkonflikt.

Aga har tidligere advart mot nedbemanning av operativt politi i hovedstaden.

− Det jeg hører fra mine medlemmer der ute, er at politiet er for lite tilstede før det skjer noe galt. Ungdommene kjenner ikke politiet. Før var det nok mannskap og tid til å oppsøke ungdomsklubber og miljøer der ungdommene var for å bygge opp tillit. Nå opplever vi at barn ned til 12-13 slenger ukvemsord etter politipatruljene, sier Aga.

Dette utsagnet reiser en rekke nye spørsmål. Må politiet være til stede før det skjer noe galt? Må man ha hilst på politiet for å kunne skjønne sånn noenlunde hvordan man skal oppføre seg? Vi snakker tross alt ikke om kjennskap til pene bordmanerer og ordinære høflighetsfraser, men om konsekvensene av noe som er langt mer graverende: Trusler, vold, hærverk – til og med drap. Det virker fremmed å forestille seg en verden eller et miljø der man ikke har respekt for ordensmakten eller evner å innse at ens handlinger får konsekvenser. Empati – forsvant den en eller annen gang på 1980-tallet? Og hvorfor?

Aga advarer mot at dette ikke går over av seg selv.

− Hva slags samfunn har vi fått, når en uskyldig medborger iskaldt blir henrettet, slik vi så på Bjørndal tidligere i vinter. Det er ikke lenger slik at de kriminelle kun går etter andre kriminelle. Dette sammen med at de nå angriper politiet er en svært alvorlig dreining, sier Aga.

− Frykter du svenske tilstander der politiet regelmessig blir angrepet med våpen, og en vesentlig høyere drapsrate?

− Vi er ikke der, og vi har ikke noe ønske om å komme dit. Men sammen med våre medlemmer er vi bekymret for utviklingen vi ser her. Nå har vi kommet i en situasjon der politiet er for lite tilstede. Etter at den såkalte nærpolitireformen har begynt å virke. Fordi politiet har mindre ressurser til synlig politi. Det var neppe det som var meningen med reformen, sier Aga.

Hun forteller videre om en arbeidssituasjon der patruljene blir sendt fra oppdrag til oppdrag, og der det ofte haster fordi noe annet står på vent. Derfor rekker ikke politiet å møte unge mennesker før noe galt har skjedd. «Det blir en feil inngang til et positivt møte med politiet, sier Aga.» Både kvantitet og kvalitet på politiarbeidet er for nedadgående.

Hun mener det er foreldrene som skal ta ansvar og oppdra de unge, ikke politiet (!).

− Men av hensyn til respekten for politiet, og politiets mulighet til å komme i positiv relasjon til de unge, er det viktig at politiet har nødvendig med ressurser i forhold til å bruke tid til rent forebyggende virksomhet, sier Aga.

«Positiv relasjon». «I forhold til». Disse relativiserende uttrykkene som er med på å tåkelegge sakens kjerne. Alt er visst relativt.

Oslo Politidistrikt planlegger å kutte rundt 200 stillinger inneværende år for å ha råd til å betale regningene som kommer inn, ifølge Aga.

Snakk om å spare seg til fant.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!