Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons.

Urbant forfall begynner med at man ikke setter grenser for egne barn. Et nattlig eksempel fra Oslo øst illustrerer fenomenet, både hva angår leggetid og respekten for alminnelige samfunnsstandarder.

NTB skriver:

Fire ungdommer i alderen 12–15 blir anmeldt for kroppskrenkelse etter å ha kastet flasker på en bilist i Oslo natt til tirsdag.

– Ved 3.40-tiden passerte bilisten Haugerud der det han beskriver som rundt ti ungdommer kastet gjenstander på bilen. Han stanset og gikk ut for å konfrontere dem, men da gikk de til det han beskriver som angrep og kastet blant annet flasker på ham. De traff ham i hodet, sier operasjonsleder Tor Jøkling i Oslo politidistrikt til NTB.

Bilisten satte seg i bilen igjen og kjørte et stykke før han kontaktet politiet.

– Vi sendte en patrulje til stedet og da vi kom dit fant vi flere ungdommer som løp i ulike retninger. Vi fikk tak i fire av dem. De er alle i alderen 12–15 år. Vi søker ikke videre etter flere, sier Jøkling.

For barne- og ungdomsforbrytere under den kriminelle lavalder er ikke konsekvensene avskrekkende:

Han opplyser at ungdommene vil bli kjørt hjem til sine foresatte, der politiet vil ha en bekymringssamtale i påhør av dem. Videre vil ungdommene bli anmeldt for kroppskrenkelse og barnevernet rutinemessig varslet.

– Det er jo dessverre slik at dette er ungdom politiet kjenner relativt godt til fra før. Selv de yngste, og det er en hendelse vi ser svært alvorlig på, sier Jøkling.

Til Aftenposten til Jøkling at de ikke var «så lett å håndtere» de anholdte, og legger til:

– Det er ikke normalt at unge i den alderen er ute så sent på natten. Vi skulle håpet at de var hjemme i sengen.

Etter det Jøkling sier til VG, er sen leggetid muligens å anse som et luksusproblem:

Til tross for sin unge alder, er ungdommene kjent for politiet fra før.

– Det er alt fra ordensforstyrrelser, til ran, trusler og branner, sier operasjonslederen.

Hva slags foreldre lar barn og unge være ute midt på natten etter at de har begått slike forbrytelser? Det er i praksis et samtykke til en kriminell løpebane. Er fenomenet med manglende oppdragelse så utbredt at samfunnet står maktesløst i bekjempelsen av den kriminelle kulturen?

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!