Sakset/Fra hofta

Bilde: Recep Tayyip Erdogan er en gambler. Han spiller et meget høyt spill både på hjemmebane og ute. Her ønsker han Vladimir Putin velkommen til toppmøtet i Ankara 3. april. Foto: Umit Bektas/Reuters/Scanpix

 

– Du kjenner Tayyip? Drosjesjåføren ventet ikke på mitt lille nikk før han fortsatte: – Helvetes Tayyip, han kjører dette landet i grøfta. Alt kommer til å gå til helvete! 

Drosjesjåfører er befriende åpenhjertige. I dette tilfellet hadde jeg ikke en gang forsøkt å innlede en samtale om politikk. Kommentaren kom som et svar på mitt spørsmål om hvor mye kjøreturen kom til å koste i amerikanske dollar. Som illustrasjonen under viser hadde drosjesjåføren solid bakgrunn for sitt sinne. For ti år siden kostet en USD halvannen tyrkisk lire, i april i år koster den over fire. 

 

Samme inntrykk får vi ved å se på inflasjonsraten i Tyrkia. Jeg skal spare dere for flere statistikker, men tar med Norges Banks definisjon av problemet:

«Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. I henhold til forskrift for pengepolitikken, er målet for pengepolitikken en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Verdien av sparepengene dine faller mer jo høyere inflasjonen er. Du får mindre varer enn før for en bestemt pengesum.»

Inflasjonen i Tyrkia har steget jevnt og trutt siden Erdogan kom til makten for 15 år siden. De siste månedene har veksten duppet litt ned, men med en årlig inflasjon på over 12 % er mye. 

Nettopp dette med at «du får mindre varer enn før for en bestemt pengesum», var det som opprørte drosjesjåføren mest. I tillegg la han ikke skjul på sin irritasjon over at syriske flyktninger får gratis skolegang, tannbehandling og en hel rekke med andre gratisytelser som ifølge ham ikke kommer vanlige tyrkere til gode. 

«Erdogan’s calling of the election is a sign of panic and despair. Erdogan has previously viewed early elections as weakness and dishonorable to democracy, but now he’s panicking over the state of the Turkish economy,» Hakura said.

«The very fact he’s brought them forward by almost a year and a half should mitigate the fallout of a worsening economy on his popularity,» he said.

Fadi Hakura, Tyrkia analytiker, Chatham House, til CNBC

Etter det mislykkede kuppet 15. juli 2016, er hundretusener fengslet uten lov og dom: I ly av unntakstilstanden, som fortsatt gjelder, er forsvaret, skolene og rettsvesenet rensket for alle som ikke ubetinget viser sin støtte til makthaveren i Ankara. Kritikken mot Erdogans stadig mer autoritære – noen vil si fascistiske – styresett vokser dag for dag. Det vil si i utlandet.  I hjemlandet har kritikerne vanskelige kår:

– For en måned siden eide regimetro krefter 72 prosent av tyrkiske medier. Nå eier de 97 prosent, sier Aydin Engin, spaltist i Cumhuriyet.

«De kritiserte Erdogan – nå venter de fellende dom» – Aftenposten 24.04.18

Drosjesjåføren jeg møtte fikk betalt i dollar etter gammel kurs, men kommer sikkert ikke til å stemme på Erdogan. Spørsmålet er hvor mange andre som har latt seg lure av den ensrettede pressen. Det er ikke sikkert valget i juni vil gi svar på det. Følg med!

Mer lesestoff:  

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.