Nytt

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan skal denne uken besøke Iran. Han sier i et intverju med the Guardian at Tyrkia ikke vil blande seg inn i Irans indre forhold. Erdogan og president Abdullah Gül var blant de første i verden som gratulerte Mahmoud Ahmadinejad med valgseieren. Til NATO-land å være går Erdogan oppsiktsvekkende langt i å rose dagens ledelse i Iran.

I den vestlige verden står Irans aksjer lavt i kurs. Men ikke i Ankara. Erdogan sier om Ahmadinejad:

«There is no doubt he is our friend,» said Erdogan, Turkey’s prime minister for the last six years. «As a friend so far we have very good relations and have had no difficulty at all.»

….
After Ahmadinejad’s disputed presidential election in June, Erdogan and his ally, the Turkish president, Abdullah Gul, were among the first foreign leaders to make congratulatory phone calls, ignoring the mass demonstrations and concerns of western leaders over the result’s legitimacy.

Talking to the Guardian, Erdogan called the move a «necessity of bilateral relations». «Mr Ahmadinejad was declared to be the winner, not officially, but with a large vote difference, and since he is someone we have met before, we called to congratulate him,» he said.

«Later it was officially declared that he was elected, he got a vote of confidence and we pay special attention to something like this. It is a basic principle of our foreign policy.»

Men er det bare nødvendig pragmatisme? Erdogan og AKP-partiet synes å gå lenger enn som så. Det finnes ikke tilløp til kritikk av den blodige undertrykkelsen i Iran. Man får et bestemt inntrykk av at Tyrkia orienterer seg vekk fra sine tradisjonelle allierte.

Observatører kan ikke unnlate å legge merke til:

Friendly towards a religious theocratic Iran, covetous and increasingly resentful of a secular but maddeningly dismissive Europe: it seems the perfect summary of Turkey’s east-west dichotomy.

Ikke noe sted kommer denne nyorienteringen klarere frem enn i forholdet til Israel: Erdogans rasende utmarsj fra debatten i Davos, midt under Gaza-krigen, var ikke tilfeldig. Erdogan fikk en overstrømmende mottakelse ved hjemkomsten. Anti-Israel-utspill vinner AKP poeng på hjemmebane, i Midtøsten og den muslimske verden.

Erdogan påstår at utenriksminister Avigdor Lieberman truet med å bruke atomvåpen mot Gaza i vinter.

På den statlige TV-kanalen går en serie som fremstiller israelske soldater som kaldblodige, for ikke å si sadistiske mordere. Det affiserer ikke Erdogan og regjeringen. Antiamerikanisme og antisemittisme er kort i den islamistiske kortstokken. De virker mobiliserende og katalyserende. At det skader forholdet til minoriteter i Tyrkia og forholdet til Vesten, synes ikke Erogan & Co å bry seg om. Men størst er trusselen mot de som ønsker at Tyrkia skal forbli en sekulær stat.

‘Iran is our friend,’ says Turkish PM Recep Tayyip Erdogan

• We have no difficulty with Ahmadinejad – Erdogan
• Warning to Europe not to ignore Turkey’s strengths