Bilde: Marc Zuckerberg forklarer seg for en kongresskomite 11 april. Foto: Leah Millis/Reuters/Scanpix

Nyheten om at Samhällsnytt er kastet ut av Google Adsense burde få alle som er opptatt av ytringsfriheten til å sperre øynene opp. Det kommer mer.

Trump var et sjokk for den liberale eliten. Den er fast bestemt på å hindre gjentakelser. De har verktøyene: Google, YouTube, Instagram, Twitter, Facebook – det gjelder bare å bruke dem.

Hvis man ser på vestlig historie skulle man tro at det ville være en kløft mellom myndigheter og techselskapene. At myndighetene ville være opptatt av å beskytte ytringsfriheten. Har ikke personvern vært ett av deres honnørord?

I stedet opplever vi at myndighetene ivrer for mer sensur jo før jo heller.

Tredelingen av makten skulle sikre at en institusjon skulle gripe inn hvis andre sviktet. Justisvesen og mediene eller akademia skulle etter alle solemerker ha forsvart ytringsfriheten.

Men ikke når sensuren rammer høyresiden og folkedypet. Da er de tause eller de heier på sensuren, svartlistingen og utestengelsen.

Folk har lenge vært fryktsomme for å gi seg til kjenne, i kommentarfelt og gjennom bidrag. Folk som er midt i yrkeskarrieren vet at de løper en risiko.

Men de burde spørre seg selv: Hva blir konsekvensen hvis ytringsfriheten taper?

Den politiske korrektheten vil overbevise oss om 1) det faller spon hvis man høvler, eller: Man må knuse egg for å lage en omelett. Dette er den stalinistiske legitimeringen av terror. 2) høyresidens argumenter er utenfor det akseptable, det er derfor intet tap for demokratiet om den utestenges.

Her svikter en av demokratiets mest fundamentale prinsipper: At ingen kan være helt sikre på at de har rett. Det er derfor demokratier beskytter minoritetsstemmer,. Dissidenter. De som mener noe annet.

Denne benektelse av dissidentenes stemmer har mange andre konsekvenser: Den samme eliten som ikke vil høre om forfølgelsen av kristne i Midtøsten, ønsker ikke å høre dissidenter på hjemmebane.

Dette er åpenbart en klar autoritær tendens.

Svaret på økende misnøye er: Shut it down.

Det er en grunn til at Tyskland og Sverige er landene som er kommet lengst i retning et Orwell-samfunn. Begge har en fortid i skyggen av hakekorset og for DDRs del, hammer og sigd. Vest-Tyskland reagerte på RAF-terroren med yrkesforbud.

Det var svartlisting og utestengelse av venstreradikale i Norge på 60-tallet.

Men som Sebastian Gorka sa på Hannity i natt: CIA gikk ut over sine fullmakter på 70-80-tallet. Men det var mot the bad guys. Det samme kan man si om RAF.

Men de som idag forfølges er i det store og hele normal politisk aktivitet, bortsett fra noen marginale grupper.

Det vi ser begynnelsen på i Sverige er derfor et angrep på demokratiet, fra regjeringen i landet.

Vi ser en triade: Myndigheter, tech-selskaper og venstreorienterte aktivister hånd i hånd.

Sammen kan de gjøre det riktig utrivelig for dissidenter.

Vi sier så innstendig vi kan til leserne: Hvis du ikke hører klokkene ringe, kan det være du for sent oppdager at de også ringte for deg.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!