Houda Lamsaouri ble bare 38 år. Hun ble funnet drept på Notodden 9. april, hennes eksmann fra Syria er siktet for forsettlig drap. Han nekter straffskyld.

Nesten to av tre partnerdrap de siste ti årene er begått av personer som ikke er født i Norge. Antall utlendinger som dreper sin partner eller ekspartner i Norge har økt dramatisk på få år.

Et forvarsel kom i 2007, det året var det for første gang flere innvandrere enn nordmenn blant gjerningsmennene. De etterfølgende ti årene (2008-17) ble det begått totalt 80 partnerdrap. 49 av dem ble begått av utlendinger (61,25 %), 31 av nordmenn (38,75 %).

Bruddet er meget tydelig: I åtteårsperioden 2000-07 ble det også begått 80 partnerdrap, og fordelingen var nærmest speilvendt i forhold til perioden 2008-17: Nordmenn: begikk 65 % av partnerdrapene, utlendinger: 35 %.

Utvilkingen i antall partnerdrap de ti siste årene, fordelt på gjerningspersons opphav. Tallene er hentet fra VGs løpende overvåking av partnerdrap.

Utlendinger er her definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, ofte kalt førstegenerasjonsinnvandrere. Denne gruppen utgjør 13 prosent av Norges befolkning, og står altså for over 60 prosent av partnerdrapene.

160 av drapene de siste 18 årene var partnerdrap. Siden drapsraten i Norge synker, utgjør partnerdrap en stadig økende andel av drapene som blir begått i landet.

Antall drap har gått ned siden årtusenskiftet, men statistikken over partnerdrap viser ikke samme positive utvikling.

– Det har vært en kraftig nedgang i drap i Norge de senere årene, men når vi ser på partnerdrap har ikke bildet endret seg stort, sa Kripos-sjef Ketil Haukaas for et par år siden.

Tidligere utgjorde partnerdrap om lag en firedel av alle drap. I 2015 utgjorde partnerdrapene hele 38 prosent av alle drap (ifølge VGs tall), og selv om andelen ser ut til å ha falt litt de to påfølgende årene, er trenden stigende.

Justisminister Tor Mikkel Wara varslet nylig at det vil bli satt ned et utvalg som skal gjennomgå partnerdrapssaker.

En av dem som puster Wara i nakken og er utålmodig, er likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. Hun er ifølge Dagsavisen «provosert» over at regjeringen ikke har levert en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, eller en egen ekspertkommisjon som skal gjennomgå partnerdrap for å se hvor samfunnet har sviktet.

– Det viser en total handlingslammelse, sier ombudet.

Nå varsler justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at en slik ekspertgruppe opprettes snarlig:

– I vår setter vi ned et utvalg som følger opp denne etterlysningen. Mandatet og sammensetningen av utvalget er ikke fastsatt, men utvalget skal gjennomgå partnerdrap, som en del av utfordringen knyttet til vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner omfatter mer enn bare drap. Andre former for vold kan også ramme hardt:

To av tre av dem som bodde på krisesenter i 2013 hadde innvandrerbakgrunn. «De siste ti årene har andelen immigrantkvinner økt fra 45 til 66 prosent», skrev Aftenposten for fire år siden.

59 prosent av alle barn som må søke akutt hjelp ved et krisesenter, er barn av innvandrere, meldte ABC Nyheter i 2016.

Document skrev om dette blant annet i 2014: – Familievold må snakkes ihjel (men ikke si «innvandrer»…):

Viljen til å gjøre noe med problemet ser heller ikke ut til å være spesielt stor. Til tross for at nær 60 prosent av kvinnene på Aust-Agder Krisesenter rømmer fra menn av utenlandsk opprinnelse, har fattige 3 prosent av klientene hos Alternativ til vold utenlandsk opprinnelse (2 av 60) i løpet av et år. – Et tankekors, sa terapeutene Britta Tranholm Hansen og Inger Brit Line til Agderposten 3. desember:

– Enkelte innvandrermenn har problemer med å forstå at vold mot familien ikke er tillatt i Norge.

Dagsavisens journalist spør Tor Mikkel Wara «hvilke nye tiltak» som er satt i gang fra regjeringen for å bekjempe vold i nære relasjoner.

Wara svarer så godt han kan om etablering av støttesentra for kriminalitetsutsatte, penger til barnehusene, fagmiljøer mot vold i nære relasjoner, en nettportal kalt dinveiut.no, samt tilskuddsordninger. Helt normal politiker- og byråkratprat.

Et tiltak som ikke ser ut til å streife hverken journalisten eller justisministeren er å strupe innvandringen av mennesker fra områder i verden preget av voldskultur.

 

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.