Gjesteskribent

Foto: Arbeiderpartiet har vært de svakes forsvar, men innvandringen av titusener av mennesker som går rett ut i varig trygd stiller folks solidaritet og skattevillighet på prøve. Når Gahr Støres svar på barnefattigdom er «oppvekspolitisk manifest». Hvilken appell har slik svada hos kjernevelgerne? Jan Tore Sanner er ikke stort bedre. Forside: Dagsavisen.

 

Sverre Steen var professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han holdt for 50 år siden en serie foredrag i NRK radio under overskriften «Langsomt ble landet vårt eget». Serien av opplesinger kom også i bokform og tok for seg Norges nasjonale utvikling med frigjøring fra Danmark og Sverige.

Skulle noen nå for tiden beskrive de senere års utvikling burde overskriften være noe á la «Landet som langsomt går i oppløsning». Norge underkaster seg mer og mer fremmed styre og importerer så mange fremmede at Norge gradvis blir noe helt annet enn det landet har vært. Et land som i mer enn et århundre har levd etter mottoet «Frihet, likhet og brorskap» forlater sitt kulturelle utviklingsgrunnlag til fordel mindre nasjonal frihet, økte forskjeller, mindre samhold – men desto mer egoisme.

Stortingets nylige vedtak om å overdra kontrollen med landets kraftforsyning til en klikk i Brussel, er bare forbokstaven på en utvikling hvor norsk selvråderett avløses av fjernstyring. Norske fagarbeidere havner på NAV fordi fremmede fra Midtøsten og Øst-Europa tar jobben fra dem. Grunnlovens § 100 pålegger statsmyndighetene å sørge for at enhver arbeidsfør nordmann kan leve av sitt arbeid, men det gjelder ikke lenger.

Grunnlovens § 1 fastslår at «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike». Makthaverne krenker daglig Grunnlovens første paragraf. Friheten svekkes. Landets selvstendighet innskrenkes. Et udelelig land deles i parallellsamfunn hvor inntrengere skaper sine egne kolonier og hvor norsk rett og levemåte settes til side.

Kirken var i 1000 år en kulturelt samlende institusjon. Nå svekker Kirken seg for egen hånd. Stadig færre går til gudstjeneste, døper sine barn og gifter seg kirkelig. Når Kirkens ledelse ytrer seg, høres det ut som Kirkens hovedoppgave er å ektevie homofilerte mennesker og gi kirkeasyl til inntrengere uten lovlig rett til å være her. Kirken skvulper over av politisk korrekthet. Kristus er blitt tilskuer til sin egen kirke. Kirken er blitt så inkluderende at det snart ikke er plass til troende og bibellojale. Ved sin støtte til en løsaktig innvandringspolitikk går Kirken i front for å avkristne Norge.

Forsvaret er en annen samfunnsinstitusjon i oppløsning. Forsvaret er så nedslitt at hærstyrkene er nesten uten kampevne. Det skal anskaffes nye kampfly og ubåter for å holde fremmede borte, men de fremmede kan jo bare sykle eller spasere over grensen. Vittige tunger vil ha det til at Regjeringens ønske om å flytte Hærens helikoptre fra Troms til Østfold, er motivert av et ønske om at de elitene som har ledet landet ut i ulykken raskt kan rømme landet når Norge kapitulerer etter noen få dagers strid.

Inntrengte muslimer infiltrerer samfunnets organer – liketil regjeringsapparatet og Stortingets presidentskap. Det skapes gradvis endrede holdninger til frihet og folkestyre når det politisk korrekte er å underkaste seg Koranens heslige budskap.

Arbeiderpartiet var i trekvart århundre en samfunnsomformende kraft av aller beste merke. Nå blir partiet gradvis islamisert. Halvparten av Ap/AUF-ledelsen er av fremmed herkomst. Partiet har selv halvert oppslutningen i forhold til storhetstiden.

Nordmenn er ved å bli diskriminert i sitt eget land. Den sørafrikanske forfatteren Alan Paton skrev for 70 år siden den verdenskjente romanen «Gråt mitt elskede land». Den handlet om myndighetenes diskriminering av landets folkeflertall.

Det er kanskje på tide at Alan Patons bok får en norsk oppfølger fra vår egen tid.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!