Kommentar

– Vestlige land vil ha hevn for at vi hev deres forfedre på havet. De tør ikke gjøre det åpent, men benytter terrororganisasjoner. Slik karakteriserer den tyrkiske visestatsministeren USAs og Frankrikes støtte til kurderne i Nord-Syria.

Deadly Ankara-West fault line cracks open at Syria’s Manbij

«We drove their grandfathers into the sea,» he said. «That is why they are waging a relentless struggle against us,” Hakan Cavusoglu said, referring to the Greco-Turkish war in 1897. “However, because they do not dare to confront us openly, they franchise the terrorist organizations

Det er en type retorikk som vestlig elite ikke er vant til å høre. Visestatsministeren bringer opp ydmykelser og håner vestlige ledere som han hevder er feige. Det har også en helt egen klang når det kommer fra talsmann for en stat som drev ut grekerne etter 3.000 år, og drepte 1,2 millioner armenere.

He said, “Look at France, Germany, Italy and Spain, they are ruled by technocrats. No real leaders. In the whole world, Recep Tayyip Erdogan occupies the top seat as a leader. You may perhaps add [Russian President Vladimir] Putin next to him.”

Parallelt med glorifiseringen av Erdogan løper spott og hån mot vestlige ledere.

Tyrkia har en merkelig blanding av offerkompleks, krenkelse, paranoia og aggressivitet. Det er alltid de andre som er ute etter Tyrkia. Ved den minste tegn til opposisjon farer Erdogan opp og truer. Hans parti og statsapparat gjør det samme.

Frankrike har våget å sette seg opp mot den store leder og får det skal de få unngjelde. Emmanuel Macron mottok kurdiske ledere i Paris 29 mars og vurderer å sende spesialsoldater til Manbij hvor den tyrkiske hæren og en blanding av turkmensk, arabisk og islamistisk milits presser på. De siste er fribyttere som plyndrer og herjer den beseirede i kjent Midtøsten-stil.

Spesialist på kurdiske spørsmål Olivier Piot sier at Frankrike må bestemme seg: Skal det spille en fremtidig rolle i regionen må det våge å stå opp mot Erdogan. Hvis det trekker seg ut er det game over og byttet tilhører Erdogan og Putin.

“Emmanuel Macron is crossing a line in his relationship with Turkey. Until now, he expressed concern and warned President Recep Tayyip Erdogan that he had to pay attention to the stability of the region. But it’s become clear that Ankara’s goal is to capture the 900-kilometer [560-mile] frontier in northern Syria,” Piot said in an interview with France24. “The French president is beginning to draw a red line for the Turks, warning them against entering the town of Manbij. We’re in a situation in which diplomatic posturing won’t be enough. Soon we are going to find ourselves facing military engagement. If France wants to continue to play a role in the region, it will have to make a choice.”

Frankrike har spilt en historisk rolle i området og å bli skviset ut vil være et nasjonalt tap.

Kollisjonskurs

Det er først og fremst USA som står overfor valget: Motstand eller kapitulasjon. Erdogan utfordrer USA og mener alvor, sier ekspertene.

“The United States and Turkey are on a collision course in northern Syria, threatening to ignite a dangerous new phase in the Syrian civil war, undermine the fight against IS and redraw the map of the Middle East. The epicenter of this brewing conflict is Manbij, where the US-backed Syrian Democratic Forces (SDF) and Turkish-backed rebels face off across a combustible front line,” Deutsche Welle reported.

Derfor var signalene fra Trump om at USA skal ut snarest, så ødeleggende for moral og motivasjon. Generalene og sikkerhetsteamet til Trump vet til fulle hva et slikt valg innebærer: Å overlate valplassen til Iran og Erdogan og Putin.

De menneskelige lidelsene vil bli store og konsekvensen for den regionale maktbalansen lar seg nesten ikke måle.

Trump vil gjerne være den mest pro-israelske president i historien. En tilbaketrekning vil overlate kurderne til sin egen skjebne og la Israel stå igjen med ansvaret. Det er allerede gode forbindelser mellom kurderne og Israel. Men Israel kan ikke redde kurderne alene.

Vi har vært vitne til den første alvorlige feilberegningen fra Trump. Han er blitt personlig briefet av CIA-sjef Mike Pompeo hver eneste morgen siden han tiltrådte. Pompeo har ingen sans hverken for Erdogan, Putin eller Teheran. Det er utenkelig at Trump ikke har fått beskjed om hvor landet ligger.

Men å banke gjennom et vedtak hele fagfeltet er imot lar seg nesten ikke gjøre. Administrasjonen kan sabotere stupide vedtak. Trump trakk til syvende og sist klørne til seg, men ikke uten å ha sagt fire ganger at USA skulle ut.

Tyrkia vil rykke frem

Dagen før talen i Ohio erklærte Tyrkias nasjonale sikkerhetsråd at de vil rykke frem helt til østsiden av Eufrat. Manbij ligger på vestsiden.

“On March 28, the Turkish National Security Council issued a statement saying, ‘Terrorists in Manbij need to leave the region immediately; otherwise Turkey will not hesitate to take its own initiative as it did in other regions. Turkey will maintain the same steadfastness against terrorist groups east of the Euphrates,’» the report read. Manbij is just west of the Euphrates.

For Erdogan er alle motstandere terrorister. Nazistene sa det samme om motstandsfolk under krigen.

Cengiz Candar er en klok, erfaren kommentator som nå sitter i Stockholm og skriver for Al Monitor.

Han sier Vesten har vanskelig for å fatte at Erdogan målbevisst styrer mot konfrontasjon. Demokratier innser ikke at de er i krig før fienden vasser i fjærestenene.

The Western world is still in disbelief, unable to see that a confrontational relationship with the United States and the West is a necessary ingredient in Erdogan’s quest to consolidate his nationalist base. Thus, it is highly plausible that Turkey and the United States will collide over Manbij.

Skulle USA vike unna og trekke seg ut vil vi få se en etnisk rensing som minner om Slobdan Milosevics på Balkan. Erdogan er samme type: En spiller som bløffer. Når bløffen virker, rykker han frem.