Sakset/Fra hofta

Visse krefter ønsker å så tvil om britene har hatt dekning for å legge skylden på russerne for nervegiftangrepet i Salisbury. En slettet tweet fra Foreign Office gjøres til «bevis» for at britene har løyet. Foto: Boris Johnson.

Utenriksminister Boris Johnson brukte sentrallaboratoriet i Porton Down som sannhetsvitne da han sa at nervegiften novitsjok var produsert i Russland. Det var å strekke skinnfellen litt for langt og leder av Porton Down rykket ut og korrigerte:

Gary Aitkenhead sa hans folk har konstatert en meget avansert, sofistikert gift som kun kan produseres av statlige laboratorier. Men han sa den endelige bekreftelsen på at den kom fra Russland var ikke deres bord. Den informasjonen kom fra etterretningen.

Foreign Office slettet en tweet fra Boris Johnson hvor han krediterer Porton Down for at russerne sto bak.

Det slås opp av Breitbart.com-London:Britain’s Foreign Office Deletes Tweet Accusing Russia of Having Produced Salisbury Attack Nerve Agent og gir et inntrykk av tilbaketog og at britene egentlig ikke har noe bevis for at det var Russland.

Selvsagt har russerne all mulig interesse av at det sås tvil om bevisene, eller at ingen finnes.

Som det er blitt sagt: Det er umulig å bevise en negativ. At det ikke var Moskva. Hvordan beviser man at man ikke har gjort noe hvis man ikke har gjort noe?

Britene kan på sin side ikke legge frem bevisene. Det er ikke slik det fungerer. Da ville britene kompromittere sine kilder.

Det er et spørsmål om tillit: Hvordan oppfører landene seg?

Russerne kommer med påstander og anklager som tyder på at man har en svært dårlig sak.

Men her kommer noe annet inn: Folks mistillit til myndighetene er i ferd med å bli prinsipiell. Man tror snart ikke på hva myndighetene sier. Mistanken er blitt grunnfestet.

Ryggmargsrefleks

Putins framferd i Vesten har gitt myndighetene tilbake noe av den ryggmargrefleksen de har mistet. De mannet seg opp og forsto at Putin tilranet seg en rett til å drepe i Vesten som myndighetene ikke kunne tillate. Det ville være å si at Vesten er blitt lovløst.

Men tillit er ikke noe man kan ta av og på som en annen skjorte. Mangel på respekt for befolkningens mening i spørsmål om innvandring og islam har skapt en motvilje og en aggresjon som slår inn også når myndighetene trenger støtte.

Dette er alarmerende.

Gamle reflekser

Da slår også gamle venstresympatier for Sovjetunionen inn. Disse refleksene er uutryddelige i miljøer som venstresosialistene erobret på 60-tallet: NRK er et sted hvor sympatien for Russland har overlevd og korresponderer med antiamerikanisme.

Arne Treholt var ingen enslig svale. Det var en grunn til at grupper av mennesker fortsatte å slåss for at han var et offer for en ondsinnet stat.

Britene har Kim Philby og studentgjengen fra Cambridge-universitetet. De forrådte Storbritannia, men for noen stakk sympatien dypt.

I Svermere, svindlere og sjarlataner forteller Roger Scruton at disse fem «guttene» kostet mange antikommunister bak Jernteppet livet. De ble forrådt til russerne og likvidert.

Arne Treholt sto for samme skruppelløshet. Han hadde ingen skrupler med å hjelpe Saddam Hussein til å få atomvåpen.

Nå er det Putin de vil forsvare. Etter drap på drap i utlandet, er det fortsatt en rest av tvil som kommer ham til gode.

Russerne vet å spille på det.

Tyskerne er de som står russerne nærmest.

Armin Laschet, the leader of North Rhine-Westphalia and a deputy chairman of Angela Merkel’s Christian Democratic Union (CDU), took to Twitter after the UK’s Porton Down government laboratory announced on Tuesday that it could not link nerve agent samples it had collected to Russia.

“If you force almost all NATO countries to show solidarity, shouldn’t you have sound evidence?” Laschet said. “You can think of Russia what you want, but I have learned a different way of dealing with states from studying international law.”

Når en tysk politiker sier noe så nyttig er ikke Russia Today sene om å benytte det: Evidence before solidarity: German official blasts UK, allies for blaming Russia in Skripal case

Nedstemt

Det var møte i Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) onsdag. Russland hadde stilt et krav om innsyn og samarbeid som ikke fikk medhold selv om det ble støttet av Kina og Iran. Den russiske ambassadøren Aleksandr Sjulgin begrunnet innsynsretten med at russiske borgere var truffet av noe som minnet om terror.

The official stressed that Moscow is very interested in establishing the truth, since “Russian nationals have become victims of actions, closely resembling a terrorist act.”

Er dette et klokt argument å kjøre frem når det er begrunnet mistanke om at Russland selv sto bak? Sjulgin påsto at de møter løgner og russerfobi.

“In response to our constructive, calm and emotionless proposition, we’ve received a flow of murky lies, based on a hard-boiled Russophobia,” Shulgin said.

Igjen: Er dette en troverdig oppførsel fra en stat som har rent mel i posen, eller minner det snarere om det motsatte?

Russland tapte avstemningen: 15 mot seks stemmer.

Dere er ikke noe bedre

Sjulgin henga seg deretter til såkalt what-about-ism, dvs dere anklager oss, men er ikke noe bedre selv.

Russia reminded the western countries about their own record of atrocities, namely the false accusations against Iraq, which led to the destruction of the country, as well as other unjustified and illegal invasions of other sovereign nations. Attempts by western countries to lecture Russia on the alleged misuse of non-existent chemical weaponry is “the pot calling the kettle black,” Shulgin said.

Men hvis vi skal holde oss til saken – kjemiske våpen: USA påsto Saddam hadde dem, noe som ikke stemte. Saddam brukte kjemiske våpen mot kurderne. Det samme har Assad gjort som Putin har intervenert for å redde.

Er det disse omstendighetene og parallelene som er litt for ubehagelige for Moskva?