Sakset/Fra hofta

Hvordan er egentlig situasjonen i skolene hvor flerkulturen tar over? Offentlige vitnesbyrd fra personer med førstehånds kjennskap er sjeldne, det samme er oppriktige offisielle uttalelser. Sannheten skaper ubehag.

I den tysktalende verden ser åpenheten etterhvert ut til å ha blitt noe større enn i Skandinavia. Vitnesbyrdet fra Susanne Wiesinger, som er ungdomsskolelærer i Wien, gjør inntrykk. Men den som søker komfortable illusjoner, kan alltid så tvil om hvor representativt det er.

Den oppgaven blir adskillig vanskeligere hvis man leser et intervju som Bild har gjort med Heinz-Peter Meidinger, som er leder for Deutsche Lehrerverband (DL) – en paraplyorganisasjon av fagforeninger for lærere i Tyskland som til sammen har 160.000 medlemmer.

«Skolene våre er i ferd med å komme ut av kontroll», kommer det nådeløst fra Meidinger. Årsaken er sosiale og religiøse konflikter, også ledsaget av vold og trusler. Jødiske skolejenter trues på livet, voldsvideoer sirkulerer mellom elevene på sosiale medier, elever bevæpner seg med kniver og CS-gass.

Problemene er størst der hvor andelen elever med migrasjonsbakgrunn er høyere enn 70 prosent. De fantes allerede før exodus i 2015, men er blitt kraftig forverret siden.

Bild: En IS-video hvor et hode blir skåret av, sirkulerer på en grunnskole i Berlin. Er dette et enkelttilfelle?

Heinz-Peter Meidinger: Denslags er dessverre ikke lenger enkelttilfeller, ikke engang blant svært unge elever i barneskolen. Slike ting forekommer nå ved mange skoler i Tyskland. En ting er sikkert: Grusomme voldsvideoer på sosiale medier er forlengst blitt en del av skolehverdagen. Filmer som den nevnte IS-videoen med hodet som skjæres av, sprer seg som en løpeild.

Som Hege Storhaug skrev søndag, hører man om lignende tilfeller i norske skoler.

Samfunnet organiserer og finansierer felles skolegang fordi den skal gjøre den oppvoksende generasjonen til dugelige individer. Hvordan kan den institusjonelle jobben som gjøres, forsvares hvis skolene blir en av de største risikofaktorene i oppdragelsen?

Meidinger ser faren:

Hva slags virkninger har sånne bilder?

Disse fremvisningene av vold fører til en fullstendig overbelastning av elevene. Barn som bare er ni, ti eller elleve år, ser filmer med brutale henrettelser. Slikt kan utløse de verste traumer. Hvis det ledsages av trusler som «Dette skal jeg gjøre med deg!», utløser det dødsangst hos barn. Noe mange foreldre ignorerer, er at sosiale nettverk som WhatsApp bare skal brukes av dem som har fylt 13 år.

Det nylige eksemplet med den jødiske skolejenta som ble truet av muslimske medelever, er enn så lenge ikke et landsomfattende problem, konstaterer fagforeningslederen, men legger til at polariseringen og forfallet øker ved problemskoler i brennpunktområder både i Berlin og Ruhr-distriktet.

Hva slags skoler snakker vi om her?

Vi snakker om skoler med en migrantandel på 70, 80, 90 eller sågar 100 prosent. Slike finnes ikke overalt, men der hvor de finnes, og hvor det også eksisterer sosial-religiøse konflikter mellom elevgrupper, kan skolen bli selve kamparenaen for slike motsetninger.

Resultatet er altså stikk i strid med hensikten. Konfliktene er av alle typer: mellom grupper av migranter, men også mellom migranter og tyskere, hva enten de er jøder eller ei. Antikristne tilfeller forekommer i tillegg til antisemittiske, men også tilfeller av fremmedfiendtlighet.

Også kvinnelige lærere er utsatt:

Hvorfor akkurat de kvinnelige?

For å si det enkelt er det to kulturer som ikke sjelden støter mot hverandre her. I flere arabiske og nordafrikanske opphavsland og i de respektive familiene her finnes det et kvinnesyn som ikke er forenlig med vårt eget. Dette viser seg i bemerkning som denne: «Jeg hører ikke på hva horer som deg sier!» I noen skoler er ikke dette lenger isolerte tilfeller, de hører til hverdagens orden.

Tidlige faresignaler er ikke blitt møtt med det fornødne alvor. Meidinger forteller at flere kvinnelige lærere i Berlin for noen år siden skrev en brannfakkel av et felles brev til borgermesteren i bydelen Mitte, hvor de redegjorde for en pågående ghettoisering med en ledsagende konsentrasjon av ressurssvake familier, kriminalitet og utdanningsfjernhet.

I slike tilfeller overlater de ansvarlige myndighetene lærerne til seg selv. Er det noen som tror at situasjonen er særlig annerledes ved norske brennpunktskoler?

Volden i skolen gjør at stadig flere tyr til vakthold. Situasjonen er ensbetydende med at pedagogikken har kapitulert, konkluderer Meidinger. Skolen opphører altså å være en skole.

Sånn sett føyer den seg inn i en virkelighet hvor forsvaret opphører å være et forsvar, kirken opphører å være en kirke, universitetet ikke lenger er et universitet, og foreldrene slutter å være foreldre. I et større perspektiv er det kulturen som ikke lenger er en kultur. Det er ikke noe å integrere seg i.

I det resulterende vakuumet flytter Allah inn med sine hodeavkuttende disipler. Den som har vært så heldig å få del i en reell kultur, må vokte den bak tykke murer. I middelalderen som kommer, vil det en dag bli etterspørsel etter den.

 

Bestill «Europas underlige død» av Douglas Murray bok fra Document Forlag her!