Sakset/Fra hofta

Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide velger å overkjøre eget parti og melde Norge inn i EUs energiunion sammen med FrP og Høyre.

For regjeringspartiene inntreffer straffen senere. For Ap kommer den øyeblikkelig. Ap tåler rett og slett ikke mer.

Jonas Gahr Støre har ikke fått med seg at Sylvis avgang ikke var noen triumf for venstresiden. Vel påførte de regjeringen et nederlag, men det betyr ikke at de kunne innkassere noen seier, for venstresiden er splittet.

Støre styrket heller ikke sine aksjer i den grad mediene ga inntrykk av. Ap-lederen falt for fristelsen til å overspille. Han sto der og doserte og messet moral og anstendighet til Sylvi Listhaug. Nokså tidlig ble han monoman. Han synes å mangle evnen til å lytte.

Støre nøyer seg ikke med beklagelser eller unnskyldninger. Han vil ha total seier. Derfor fortsatte han med anklagene mot regjeringen i Spørretimen torsdag og avkrevde Erna et svar: Forsto hun ikke at Sylvis uttalelser var «farlige»?

Støre er umusikalsk. Når Karl Johan er oversådd med sementrør som skal avverge et jihadangrep, virker hans avhør og utpressing av Solberg konstruert.

Støre gikk fra denne «seieren» til å melde Norge inn i Acer. Han har ikke fått med seg at Norge har sagt nei to ganger. Norge er riktignok innmeldt via bakdøren, ved EØS-avtalen. Men EU er ikke populær i folket, det viser meningsmålinger med all mulig tydelig. Likevel velger altså Støre og Barth Eide å overkjøre eget parti og folkemeningen.

Det virker nesten som om disse internasjonale typene sørger for å gjøre et «klipp» for sine venner i Brussel før de selv forsvinner ut døren og peiler seg inn på internasjonale toppjobber.

Vet Støre innerst inne at hans dager som Ap-leder er talte? Giskes nei til Acer var å kaste hansken. Giske leser Støre som en åpen bok. Støre forstår ikke Aps tradisjon og maktpolitikk. Han har vært en fremmed fugl fra dag én. At han våger å utfordre fagbevegelsen i en så viktig sak som energi, i en så svak situasjon som han og partiet befinner seg i, vitner om en likegyldighet som er en provokasjon.

I korridorene på Youngstorget må man spørre seg: Hvordan kan vi bli kvitt ham – fortest mulig?