Nytt

En fengselsbetjent låser en dør i fengslet i Corbas utenfor Lyon. Foto: Robert Pratta / Reuters / Scanpix.

 

Hvordan skal Frankrike i det lange løp kunne beskytte landet mot sikkerhetstrusselen fra fengslede islamister som radikaliserer andre innsatte og før eller senere kommer på frifot?

Den franske regjeringen kunngjorde fredag et nytt tiltak som tar sikte på å motvirke denne trusselen: 1500 spesielle fengselsplasser for radikaliserte innsatte skal opprettes i separate enheter, hvor de isoleres for å hindre spredning av ekstremisme blant andre fanger, sa statsminister Édouard Philippe.

For tiden soner 512 personer terrordommer i Frankrike, men 1139 andre er blitt flagget som radikaliserte.

I følge en AFP-melding mener statsministeren at radikalisering ikke er noe som kan trylles bort:

«No one has a magic formula for ‘deradicalisation’ as if you might de-install dangerous software,» Prime Minister Edouard Philippe said in the northern city of Lille where he presented his strategy, flanked by a dozen ministers.

Ikke desto mindre mener han likevel å vite (hvordan?) at det finnes gode tilnærmingsmåter:

«But in France and elsewhere there are good approaches to prevention and disengagement.»

Regjeringens planer omfatter også forsøk på avradikalisering av returnerte fremmedkrigere, som skal integreres tilbake til samfunnet:

He also announced plans for three new centres that will attempt to reintegrate radicals referred by French courts, including jihadists returning from fallen IS strongholds in the Middle East.

Mislykkede forsøk er allerede blitt gjort:

A first de-radicalisation trial ended in failure last July, with a centre in western France that operated on a voluntary basis shutting after less than a year with no improvements to show.

Statsministeren ønsker seg også strengere kontroller av islamske skoler, som har økt raskt i antall de senere årene, samt etterutdanning av lærere med sikte på å oppdage tidlig radikalisering.

Det kan ikke utelukkes at den franske staten vil lykkes i å forhindre noen i å bli radikalisert når den setter inn store ressurser på det.

Men hvordan kan man tro at slike tiltak vil gi noen vesentlig reduksjon i sikkerhetstrusselen, så lenge det islamske samfunnet vokser, mange personer tilhørende mainstream islam uansett har ideer som for vestlige mennesker er radikale og ekstreme, mange av jihadistene som før eller senere kommer ut ikke vil la seg avradikalisere, og antall radikaliserte islamister på S-listen ble estimert til femten tusen i fjor?

Toulouse-slakteren Mohamed Merah fikk helte- og martyrstatus blant unge muslimer i Frankrike i 2012. Det er ikke noe avradikaliseringsprogram som kan fange opp alle som nærer slike tanker.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.