Kommentar

De to grunnleggerne av Google, Larry Page og Eric Schmidt, på vei opp for å møte Trump i Trump Tower 14 desember 2017. Trump er eiendomskongen og reality-show-stjernen som ble politiker. Disse to herrene har mer makt og er rikere enn de fleste av verdens statsledere, men er nærmest anonyme og deres makt blir ikke stilt spørsmål ved. Den siste tiden er Google også blitt en politisk aktør som føler seg kallet til å avgjøre hvem som leverer sunne og usunne nyheter/informasjon. Foto: Andrew Kelly / Reuters / Scanpix

Documents redaksjon får med jevne mellomrom spørsmål om hvordan vi vil definere fake news. Vi merker at deltakere i offentligheten har problemer med å forstå begrepet, selv om det ble kåret til årets ord i 2017.

Sharyl Attkisson Explains the Origins of the 2016 ‘Fake News’ Narrative in TedX Talk

Det har selvsagt å gjøre med norske medier og liberale medier generelt. Fake news var deres forsøk på å rotte seg sammen for å ta rotta på noe de ikke forsto, men ante truet alt de sto for: Alt som ikke tilhørte folden var «høyrepopulisme». Lenge virket dette, men så ga Brexit dem et sjokk. Det skulle bli enda verre. Trump gjorde rent bord blant republikanske kandidater.

Sharyl Attkisson gjorde seg bemerket da hun som journalist i CBS interesserte seg litt for mye for Benghazi og Hillarys rolle. Dermed ble hun en outcast. Men i USA er det mulig å overleve som outcast. En lignende struktur finnes ikke i Europa, og det er et faretegn.

Attkisson holdt nylig et foredrag. Hun har gransket hvor begrepet fake news oppsto. Hun sporet det til en liten non-proft-organisasjon kalt First Draft.

«On September 13, 2016, First Draft announced a partnership to tackle malicious hoaxes and fake news reports,» Attkisson explained. «The goal was supposedly to separate wheat from chaff, to prevent unproven conspiracy talk from figuring prominently in internet searches. To relegate today’s version of the alien baby story to a special internet oblivion.»

En måned senere var det Obama som brukte ordet og lurte på hvorfor det ikke hadde vært en reaksjon på all fake news.

She noted that a month later, then-President Obama chimed in.

«He insisted in a speech that he too thought somebody needed to step in and curate information of this wild, wild West media environment,» she said, pointing out that «nobody in the public had been clamoring for any such thing.»

«Noen burde gripe inn» – de anvarlige anlegger en bekymringsfulle mine. De opptrer som leger som stiller en diagnose og står klar med medisinen: Det offentlige ordskiftet må kureres av folk som kan «medisinen», det vil si dem selv.

På dette tidspunkt utfordret Trump Hillary, og han gjorde det på en måte som fikk de liberale til å gå fra konseptene.

Nå var det som Obama hadde gitt et signal. Alle mediene hev seg på fake news-toget.

Yet suddenly the subject of fake news was dominating headlines all over America as if the media had received «its marching orders,» she recounted. «Fake news, they insisted, was an imminent threat to American democracy.»

Google og Facebook

Hvem sto bak First Draft? Attkisson kan fortelle at det var en av toppsjefene i Google, Eric Schmidt, en svoren Hillary-tilhenger.

Digging deeper, she discovered that Google was one of the big donors behind First Draft’s «fake news» messaging. Google’s parent company, Alphabet, was run by Eric Schmidt, who happened to be a huge Hillary Clinton supporter.

Schmidt «offered himself up as a campaign adviser and became a top multi-million donor to it. His company funded First Draft around the start of the election cycle,» Attkisson said. «Not surprisingly, Hillary was soon to jump aboard the anti-fake news train and her surrogate David Brock of Media Matters privately told donors he was the one who convinced Facebook to join the effort.»

David Brock er en svoren fiende av høyresiden og aktivistisk: De som har pengene og makten har rett til å bruke dem. Vi ser aldri at norske medier problematiserer at folk som David Brock eller George Soros bruker sin pengemakt til å påvirke demokratiet. Det gjelder egne regler for venstresiden. Det finnes ikke fair play når motstanderen er noen de har lyst i bann.

Norske mediebrukere får ikke vite hvilken trussel de store liberale mediene, tech-selskapene og Hollywood utgjør mot ytringsfrihet og demokrati.

Derfor er dekningen i norske medier av USA og Trump en vedvarende kampanje. Det er ingen forsoning, ingen forsøk på å forstå. Det er relentless war, en ubarmhjertig, vedvarende krig.

Trump beseiret dem

Obama, Schmidt, Zuckerberg og Clinton-world var overbevist om at de sammen var uimotståelige. Men de hadde forregnet seg. Trump klarte å sende fake news-begrepet tilbake til avsender, han klarte å gjøre det til et våpen mot de liberale.

Attkisson declared that «the whole thing smacked of the roll-out of a propaganda campaign.» Attkisson added, «But something happened that nobody expected. The anti-fake news campaign backfired. Each time advocates cried fake news, Donald Trump called them ‘fake news’ until he’d co-opted the term so completely that even those who [were] originally promoting it started running from it — including the Washington Post,» which she noted later backed away from using the term.

Det er dette vi sier til norske medier når de spør hva vi legger i begrepet: Fake news er betegnelsen på NRK, TV 2, VG og Dagbladet. Det klarer ikke journalistene å forstå. Hjernen deres kortslutter.

Stol på magefølelsen

Attkisson sier brukerne må stole på sine sanser. Hvis noe minner om en kampanje, hvis alle medier beskriver kompliserte politiske spørsmål på samme enkle måte, bør man behandle dem med mistenksomhet. Da er det noe de vil oppnå.

Norske mediers kampanje mot Trump er et lavmål i norsk journalistikk. Den gjør journalistene dumme og polariserer befolkningen. Den er dessuten fånyttes. I en åpen verden kan folk skaffe seg uavhengig informasjon.

Gir seg ikke

Men mediene og venstresiden gir seg ikke. De går nå inn i skole og undervisning og vil at barn skal lære hva slags medier de kan stole på, helt fra barnsben av. Vi ser en infantilisering av barn og unge, innen for rammer som er autoritære.

Studentopprørerts filosofiske inspirator het Herbert Marcuse. Han laget begrepet repressiv toleranse. Det som på overflaten var tolerant, var i virkeligheten en autoritær struktur. Den ville vise seg hvis den ble utfordret.

Barna til studentopprøret har laget dagens system. Det krever å bli akseptert som demokrati, selv når det undergraver demokratiet. Det er den ultimate repressive toleranse.

She warned the audience about the latest effort to quell speech through something called «media literacy,» where liberal elites tell everyone else whom they should trust. She said, «Media literacy advocates are busy trying to get state laws passed to require that their version of media literacy be taught in public schools.»

What’s more, they’re developing websites and partnering with universities. She warned that these people have their own agendas and want to tell you what to believe.

Takket være personer som Attkisson har de ikke fri bane.

Vi har observert norske mediers forhold til Trump og det flerkulturelle prosjekt. Vi har tenkt: Nå vil de snu. Nå vil de forsøke å komme seg «ned». Men nei, de har surret seg til masten og lar det stå til.

Vi står overfor spørsmål som berører hver enkelt på det mest fundamentale plan: Frihet. Derfor skal du støtte Documents kamp for opplysning. Det er av vital betydning at disse maktstrukturene blir avslørt.

De har ingen bremser.

 

 

Bestill Douglas Murrays bok fra Document Forlag her!