Kommentar

Foto: Reuters

Den franske presidenten Emmanuel Macron har erklært at han akter å «bekjempe fundamentalisme, og «bevare nasjonal enhet» gjennom å «legge grunnlaget for en fullstendig reorganisering av islam i Frankrike.» Intet mindre. Gjennom det innrømmer en av Europas mest innvandringsliberale statsledere at islam er et problem som kan true nasjonen, og som må bremses og kontrolleres. Men der stopper erkjennelsen, for Macron vil ikke ta inn over seg hva islam er, og hva det franske demokratiet står overfor.

I følge Macron er planen å «bedre integrere» islam til Frankrike for «å plassere den i et mer fredelig forholdt til staten». Som om Europa ikke har hørt den visa før. En viktig prioritet er å redusere påvirkningen utenfra ved å stramme inn på fremmed finansiering av moskeer, imamer og muslimske organisasjoner i Frankrike. Hovedmålet er nesten ufattelig: Macron vil sikre at Fransk lov får presedens over islamsk lov for muslimer som bor i landet. Wow. Tenk litt over den der…

De av oss som ikke har fått hodet tåkelagt av flerkulturens ørkesløse svada, spør seg naturligvis hvorfor dette er et problem? Hvorfor er det ikke selvsagt at fransk lov gjelder i Frankrike for enhver som er i landet? Hvorfor ga man sharialov så mye spillerom før man ble bekymret? Hvorfor ser den franske eliten dette først nå? Macron vil neppe svare på det, og nå har islam blitt så stor, modig og mektig at menigheten strengt tatt ikke trenger hjelp utenfra. Islam gjør som islam vil.

En sekulær plan for å kontrollere de troende

I et intervju den 11. februar i «Journal du Dimanche» sa Macron at planen, som koordineres gjennom innenriksdepartementet, vil annonseres de neste seks månedene:

«Vi jobber med en ny struktur for islam i Frankrike, og også hvordan vi skal forklare prosessen. Mitt mål er å gjenoppdage hva som ligger i hjertet av det sekulære – muligheten for å tro eller ikke tro – for å bevare nasjonal enhet og muligheten for å ha en fri religiøs samvittighet».

Macron sa også at han konsultere en bredt panel av religiøse ledere for å få med deres tanker om reformplanen, og han la til:

«Jeg vil aldri be en fransk borger om å moderere sin religion eller tro moderat på sin egen Gud. Det ville ikke gi særlig mening. Men jeg vil be alle og enhver, konstant, om å absolutt respektere republikkens egne regler».

Problemet er bare at islam ikke respekterer noe annet system enn islam. Det står i boka, og muslimer tar den på alvor. Macron, og andre vantro, har ingen som helst legitimitet over islam, og islam har ingen som helst interesse i sekulære verdier, så hvorfor skal Frankrikes muslimer adlyde denne planen? Og hvordan skal Frankrike få de mange fraksjonene av muslimer til å bli enige, når de har kriget mot hverandre i århundrer? Det står uforklart. Må jeg få anbefale et fakkeltog? Det løser jo som kjent de fleste vonde og vanskelige problemer.

En vag plan uten detaljer

Ikke overraskende er derfor Macrons plan ganske vag og uten detaljer, men den ser ut til å hvile på tre hovedpilarer: 1: Slå fast hvem som skal representere muslimer i Frankrike. 2: Bestemme hvordan og av hvem islam i Frankrike skal finansieres. Og 3: Definere hvordan imamer i Frankrike skal læres opp. Det siste er en plan som flere europeiske land har hatt til gjenvinning i årevis, uten at det har gjort det aller minste inntrykk på moskeene. De inviterer hvem de vil, og skrøner gjerne hemningsløst om hvor moderate de er for å dekke over ekstremismen som er dokumentert på skjult kamera til det kjedsommelige.

Macrons neste prioritet er å «redusere innflytelsen fra arabiske land» som han hevder «hindrer fransk islam å returnere til det moderne». Hva er det han babler om? Det finnes ikke noe «fransk islam». Og det finnes ingenting moderne for islam å returnere til. Han ønsker å begrense fremmede regjeringer og interessegruppers mulighet til å finansiere moskeer og utdanningen av imamer i Frankrike, men det kommer for sent: Hundrevis av franske moskeer er finansiert av islamske land i Nord-Afrika og Gulfstatene. Hvordan han vil stoppe en slik milliardindustri som har pågått fullstendig uten bremser, innsyn eller skrupler i flere tiår? Det står også uforklart.

Macron har også foreslått å innføre en skatt på salg av halalmat for å finansiere islam i Frankrike. Ikke helt uventet har forslaget skapt kraftige reaksjoner hos franske muslimer, og 70% stiller seg negative til skatten. At den franske staten overhodet skal finansiere fremmedelementet islam vekker nesten ingen oppsikt. Det ligger en klar anerkjennelse av islam i det, og det oppmuntrer nok denne maktfaktoren enda mer. Det Macron burde gjøre var å forby sharialov, og dermed også salg av halalmat. Det ville vært et tydelig signal, men det ville også skapt voldelige opprør uten sidestykke. Man tråkker ikke Europas kolonister på tærne nå uten at de reagerer. De har blitt altfor godt vant til å få gjøre som de vil.

Macrons store plan får blandet mottagelse

Le Figaro noterte med skepsis at den forrige franske presidenten har lovet mye av det samme, uten at det har lykkes. Hastverket for å stagge politisk islam er uansett svært virkelig: I desember erklærte en leder fra Bouches-du-Rhône declared: «Salafistene har tatt kontroll over bakkenivået i Frankrike. Det er et tomrom, særlig rundt problemet med imamer som ikke snakker fransk.» Dette har imidlertid vært tydelig i Frankrike i minst 20 år, og det eneste franske myndigheter har gjort med uvesenet, er å invitere mer og mer islam, hijaber og salafisme for å skape «mangfold».

Florian Philippot er tidligere visepresident for Nasjonal Front og medlem av europaparlamentet. Han har uttalt at Macrons plan slett ikke er rettet mot å returnere Frankrike til en sekulær republikk, men heller å «beskytte muslimer», og der ligger det et poeng: Macron ønsker ikke å stoppe islam eller sørge for at det blir mindre islam i Frankrike. Drømmen er å temme islam og gjøre den «fransk», men fortsatt la denne totalitære ideologien fra oldtiden få spre seg fritt i det franske samfunnet. Jeg tipper islam kommer til å gripe den sjansen, som alltid. Det kan nemlig aldri bli nok islam i et land – bare spør en såkalt «moderat muslim».

Problemet med alle -ismer og ideologier: Det finnes ingen bremser

Innenfor politiske og religiøse ideologier finnes det ingen naturlige bremser som sier tydelig «hit men ikke lenger». Alt blir en pissekonkurranse, hvor den som tar i mest setter standarden alle andre må forsøke å toppe. Du kan aldri bli ivrig nok, troende nok, eller ideologisk korrekt nok – enten du er kommunist, liberalist, buddhist eller islamist. Dette er ikke et problem for omverdenen når du tilhører en fredelig -isme som buddhismen, men det blir et kjempeproblem når du tilhører noe så politisk, gammelreligiøst og totalitært som islam: Koranen har ingen bremser. Ikke så mye som et lite håndbrekk engang. Koranen oppfordrer alle troende til å gi full gass for islam, og belønningen kommer når du dør. Den viser ingen respekt for demokrati, frihet, mangfold, kvinner, jøder, vantro eller de som er lunkne og kritiske til islam. Den er stappfull av sprø forbud og påbud, og inneholder ikke et ord om at man kan se bort fra dem. Selv ikke presteskapet i Mekka kan si når Allah har fått nok, og guden sier «fy, der gikk du for langt for å glede meg».

Ingen kan kontrollere noe sånt. Ingen klarer å styre eller bremse islam, og nettopp derfor har f.eks Iran, Pakistan og Saudi Arabia blitt som de har blitt. Det er alltid noen som vil gå lenger, og mange som vil følge etter og toppe det. Slik oppstår det sosiale presset innen religioner og ideologier, og ingen er verre enn islam når det kommer til ekstremisme. Bare kommunismen kommer i nærheten når det gjelder å drive frem ekstremisme, undertrykkelse, krig og død.

Det står Macron overfor, men det forstår han ikke. Han vil ikke vite hva islam egentlig er, og kjøper heller glansbildet de troende selger inn. Derfor vil også denne vantro statslederen feile i å kontrollere og reformere islam. Islam er en dysfunksjonell politisk ideologi, og ingenting i verden kan få noe dysfunksjonelt til å virke. Tilstandene i samtlige islamske land beviser det.

Linker: gatestoneinstitute.org   rights.no   document.no

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.