Sakset/Fra hofta


Petter Stordalen. Foto: Citycon / Wikimedia Commons.

 

Hotellkjeden Choice, som kontrolleres av investoren Petter Stordalen, har opprettet et fond som skal yte juridisk hjelp til utenlandske ansatte ved hotellene som risikerer å bli utvist fra landet, skriver Advokatbladet.

Choice har hoteller rundt omkring i Nord-Europa, og fondet, som har fått navnet «Ali-hjelpen», er oppkalt etter Ali Popal – en afghansk kjøkkenansatt ved Clarion Hotel Wisby i Sverige som har anket et utvisningsvedtak som svenske myndigheter fattet i fjor.

Til Advokatbladet gir Stordalen en medmenneskelig begrunnelse for ordningen, som ble kunngjort under et arrangement for hotellpersonale i Stockholm:

Vi har flere medarbeidere vi setter pris på, som av ulike grunner trues av utvisning. For å gjøre det enklere for dem, når de og deres ledere prøver å navigere i et byråkrati hos myndigheter og lovgivere det er vanskelig å forstå, oppretter vi «Ali-hjelpen». Det er juridisk bistand til medarbeidere og ledere. Vi håper dette bidrar til at flere kan føle seg trygge, og at de får sine saker ordentlig vurdert.

Hvor vanlig er det egentlig at arbeidsgivere dekker vanlige ansattes advokatutgifter? Eller sår tvil om seriøsiteten til myndighetene i landet hvor de opererer?

Bak den hjelpsomme fasaden er det ikke så vanskelig å se at dette fondet snarere er en investering. Det er ingen hemmelighet at den nordeuropeiske hotellbransjen har mange utenlandske ansatte som arbeider for lav lønn.

Det er naturligvis hyggelig for dem som betaler lønnen, og supert for mennesker fra den tredje verden som drømmer om å skape seg et liv i noen av verdens beste land, men ikke særlig bra for dem som bodde i disse landene fra før.

Arbeidsmarkedet som skapes av denne formen for sosial dumping, som omfatter flere bransjer, vil åpenbart fungere dårligere dersom de nordeuropeiske landene gjør større anstrengelser for å utvise personer som ikke skal være her. Stordalen vil jo helst betale så lite som mulig, og tjene så mye som mulig.

Dette er tilbøyeligheter han utvilsomt har til felles med store deler av den norske befolkningen, som har vent seg til noe større luksus enn det som er sunt i lengden. Problemet er at disse tilbøyelighetene litt for ofte får folk til å benytte seg av useriøse aktører som undergraver det norske systemet. Man undergraver kort fortalt landet moralsk.

Desto fiffigere er det å undergrave det norske folket ad legal vei ved å forsvare importen av nye underklasser – noe et organ for advokatbransjen naturligvis ikke problematiserer. Den norske befolkningens alminnelige slitere er altså prisgitt en elite som ikke har deres beste i tankene, og er i det store og hele overlatt til seg selv. «Ola-hjelpen» må de tilsynelatende ordne på egenhånd.

 
 

Kjøp Kent Andersens bok her!