Gjesteskribent

Søndag var det akkurat ett år siden Donald John Trump ble innsatt som De forente staters 45. president. Det er fastsatt i den amerikanske grunnloven at valgte og gjenvalgte presidenter skal innsettes i sitt embete 20. januar.

Det ble en svært så behersket jubileumsfeiring ettersom årsdagen ble ledsaget av budsjettkrisen i Kongressen. USA står i skrivende stund uten statsbudsjett. Dette kommer av at demokratene og president Trumps republikanske parti ikke er blitt enige. Dermed er det ikke bevilget penger til lønn til statsansatte.

Situasjonen avspeiler krisen i amerikansk politikk. Donald Trump er selv et produkt av landets politiske splittelse. The Establishment i Washington står så lavt i kurs at velgerne høsten 2016 ønsket noe nytt. De stemte frem en næringslivsleder uten politisk erfaring. Jimmy Carter, Ronald Reagan, Bill Clinton og George Bush jr. hadde i det minste vært guvernører i sine hjemstater. Donald Trump var helt blank.

Trump har innført ny politikk på mange områder, men mest er han kjent, mange vil si beryktet, for sin ukonvensjonelle og tidvis upassende retorikk. Dessuten kommuniserer han daglig med sine velgere og resten av verden med korte meldinger via Twitter. Ronald Reagan hadde ikke en slik mulighet. Når han følte seg boikottet av ledende aviser og vanetenkende kongressmedlemmer, talte han direkte til folket over hodet på elitene gjennom radiotaler hver lørdag.

Mye av kritikken mot Donald Trump springer også i norske medier ut fra forakt for ham i kombinasjon med dårlig skjult antiamerikanisme. Norske journalister klarte ikke å fange opp de strømningene i det amerikanske folk som gjorde Trump til president. Det virker ikke som de har forstått så mye mer etter presidentvalget heller.

Trump er bedre enn sitt delvis ufortjente rykte. Økonomien går svært bra. Arbeidsledigheten er lavere enn på lenge. Han har fått til en økonomisk stimulerende skattereform. Trump rydder opp i rotet etter Barack Obama. Han har ikke klart å avskaffe sin forgjengers helsereform, men har fått bedre kontroll med innvandringen.

For mange av oss er USA både venn og hoggestabbe. Uten USA hadde vi i Norge enten hatt tysk eller russisk som hovedspråk. Selv SV ble av Jens Stoltenberg tvunget til å godta at USA er selve garantisten for et fritt, selvstendig og uavhengig Norge.

Men USA fortsetter under Donald Trump å gjøre utenrikspolitiske megatabber. Slik Vietnam-krigen var et tragisk feilgrep, er de militære eventyrene i Midtøsten blitt det. Afghanistan er gått fra vondt til verre. Sovjetunionen trakk seg i 1989 ut av landet etter 10 års krig da Kreml skjønte at landet ikke lar seg okkupere. Amerikanerne og en del venner har vært der i 17 år. Afghanistan er mer vaklende enn noen gang.

USA fikk fjernet Saddam Hussain. Resultatet er et ustabilt, krigsfylt og splittet Irak. USA gikk inn på feil side i den syriske borgerkrigen og fikk Norge til å yte viktige bombebidrag for å skape regimeskifte i Libya. Resultatet ble kaos. USAs politikk er i Midtøsten brolagt med katastrofer. USA bør lære å holde seg unna interne oppgjør i den islamske verden. La muslimene krige til de blir lei av det og la diktatorene holde sine land i stabilt sideleie så lenge de ikke utgjør noen trussel mot den siviliserte verden!

Donald Trump kan meget vel bli gjenvalgt om tre år – i alle fall hvis hans demokratiske opponenter fortsetter med å surre det til for seg.

Trump fortjener kritiske holdninger – også fra oss som elsker Amerika, tross alt.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

Les også

-
-
-
-
-

Les også