Nytt

Bilde: Kenneth Roth, leder av Human Rights Watch, fotografert i kontorene i Paris 17 januar 2018. Foto: Gonzalo Fuentes/Reuters/Scanpix

Human Rights Watch har levert en årsrapport på 643 sider som uttrykker bekymring for polariseringe, fragmentering og vestlig abdisering av menneskerettigheter.

Det er påfallende at HRW ikke ser at de går hodestups inn i problemer som er politiske av natur. I stedet later de som om det er enkelt å fastslå hvem som fremmer og hvem som motarbeider menneskerettigheter.

HRW har kjøpt troen på det evige fremskritt og verdensfreden.

Da blir Trump stående i forlengelsen av Erdogan og Putin som eksempel på en ny autoritær tendens.

Hva om det er motsatt? Hva om det er den venstreliberale modellen som står for maktforskyvning, elitisme, formynderstat og umyndiggjøring av befolkningen?

Tittelen på NTB-saken sier det meste:

HRW: 2017 viste viktigheten av å ta opp kampen mot populister og demagoger
HRW er mot både populistiske ledere og deres tilhengere. Dvs åpent mot Trump og trolig også Brexit. HRW er for overnasjonale løsninger.

– Det siste året har vist viktigheten av å slå tilbake mot trusselen fra demagoger og deres undertrykkende politikk, sier menneskerettsorganisasjonens leder Kenneth Roth i innledningen til HRWs 643 sider lange årsrapport om menneskerettighetenes tilstand rundt om i verden.

I løpet av året som gikk, har imidlertid både nye og gamle autoritære ledere vært på frammarsj, ifølge HRW. (NTB)

HRW blander sammen Erdogan, Egypts Abdel Fattah al-Sisi og Kinas Xi Jinping. Det er en farlig generalisering.

Tyrkia hadde et alternativ, men stormannsgalskap og islamisme er en farlig cocktail. Det blir helt feil å sammenligne al-Sisi med Erdogan. Erodgan er hva Mohammed Morsi ville blitt hvis Brorskapet hadde fått fortsette å styre Egypt.

Tilkortkommenhet

Menneskerettigheter er ingen politisk veiviser. Det er bare en målestokk på tilstanden i et gitt samfunn. De kan ikke tilby løsninger på politiske problemer. Når HRW later som om de sitter med kompetanse på den politiske utvikling driver de bedrag/selvbedrag.

Det er denne hybris som gjør at menneskerettigheter i dag arbeider i motvind.

HRW ser bare ut til å kjenne en standard: Vestlige land skal påtale og helst straffe menneskerettsbrudd verden over. Men slik fungerer ikke lenger verden. Hvorfor tar ikke HRW stilling til det?

–Sisi har slått knallhardt ned på meningsmotstand fra sitt folk, med lite innblanding fra USA eller EU, som heller har akseptert hans påstand om at han sørger for stabilitet, skriver HRW.

– I Kina har president Xi Jinping gjennomført en omfattende aksjon mot uavhengige stemmer, mens andre land er for redde for å miste lukrative kontrakter til å tale ham imot (NTB)

«Opptatt med andre ting»

HRW er også bekymret for at flere andre store land som har vært forkjempere for menneskerettighetene, nå er mer opptatt av andre ting.

–Med utviklingen i USA, et Storbritannia som er opptatt med brexit og andre europeiske land som nå må håndtere fremmedfiendtlige populister, er det etterlatt et vakuum der grusomheter får finne sted ukontrollert i land som Jemen, Syria, Myanmar og Sør-Sudan, mener organisasjonen, som også kritiserer Russland for å hindre en granskning i Syria. (NTB)

Å bruke uttrykket «opptatt med andre ting» om Syria eller Jemen, lyder banalt eller overflatisk. Å knytte ordet «fremmedfiendtlige populister» til utviklingen i USA og Storbritannia, forteller hvor HRW står politisk.

Klare preferanser

HRW viser klare politiske preferanser innenfor en venstre-høyre-akse. Det er forbausende at HRW tør å vise politisk farge. på en så ureservert måte.

Menneskerettighetsorganisasjonen vier også mye plass til å beskrive framveksten av og kampen mot fremmedfiendtlig populisme, spesielt i Europa og USA.

Verken i Nederland, Frankrike eller Østerrike ble det flertall for ytre høyre-partiene. Men mens Frankrikes Emmanuel Macron kunne se helt bort ifra Nasjonal front etter valget, har FPÖ og PVV fått satt sitt preg på henholdsvis østerriksk og nederlandsk politikk.

– I Østerrike og Nederland tok lederne for sentrum/høyre-partiene til seg deler av disse fremmedfiendtlige og antimuslimske holdningene, noe som normaliserte denne undertrykkende politikken. Macron hadde en annen tilnærming, og sto steilt imot Nasjonal fronts hatkampanje mot muslimer og innvandrere, skriver HRW.

Organisasjonen roser dem som tar ansvar når politikerne svikter på menneskerettighetsområdet. (NTB)

Del av Motstanden

Ord som hatkampanjer og fremmedfiendtlighet sitter løst. Oppfatningen av Trumps USA følger samme spor.

–Valget av president Donald Trump i USA og hans innvandringsfiendtlige-, rasediskriminerende politikk, har blitt møtt omfattende motstand fra organisasjoner, rettighetsgrupper, journalister, advokater, dommere og selv medlemmer av Trumps eget parti, skriver organisasjonen. (NTB)

HRW sier de er en del av La Resistance mot Trump. Det er klar melding.

Menneskerettighetskorporasjonene er blitt politiske aktører. De stiller seg i veien for en politisk utvikling. Det kommer til å svekke ivaretakelsen av menneskerettighetene.

Organisasjoner som Human Rights Watch er blitt en del av problemet.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» her.