Innenriks

Amnesty Norge plasserer seg med sin årsrapport med begge ben på venstresiden. Amnesty gjør klar front mot Donald Trump. Det er en politisering av organisasjon som kan få store følger.

Amnesty har over lengre tid plassert seg til venstre, men den stemplingen av Trump som de nå legger seg på, er å ta stilling i en alvorlig og dyptgående ideologisk strid. Er det virkelig i menneskerettsarbeidets interesse? Mange vil ikke støtte en organisasjon med så klare politiske preferanser.

Er det virkelig Trump som står for hatretorikken i verden?

– I Myanmar så vi hvordan harde ord mot rohingyaene ble til etnisk rensing. I Øst-Europa ser vi hvordan hatretorikk blir til konkret politikk, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnestys norske avdeling til NTB.

– Det siste året har vist oss hva som skjer når demoniseringspolitikk blir gjennomgangstonen. Det får stygge konsekvenser for menneskerettighetene, heter det i rapporten.

Amnesty viser blant annet til USAs president Donald Trumps innreiseforbud for personer fra muslimske land, en handling som omtales som et «tydelig hatefullt» grep. Narkokrigen til Filippinenes president Rodrigo Duterte er et annet eksempel. (NTB)

Trumps innreiseforbud var en midlertidig ordning som var en kopi av tiltak Obama hadde gjennomført. Å kalle grensekontroll for «tydelig hatefull» sier noe om Amnestys syn på sikkerhet for en nasjons borgere. Med tanke på terrorangrepene i USA har opplevd er det en prioritering som må provosere mange amerikanere.

Når Amnesty skal velge seg håpefulle trekk er det demonstrasjonene mot regjeringen i Polen som utpekes. Igjen går Amnesty inn i en følsom og komplisert politisk situasjon, med enkle løsninger.

Denne sort-hvit-beskrivelsen av virkeligheten der de selv står for sannheten, vil ikke gavne Amnesty i det lange løp.

Når det kommer til sosiale medier er det igjen Donald Trump som fremheves:

Et annet område årsrapporten tar opp, er sosiale medier. Amnesty mener at både Facebook og Twitter er feige i møte med autoritære regimer og ikke klarer å beskytte sårbare enkeltpersoner og grupper mot netthets.

– Verken Twitter eller Facebook er tøffe nok til å slå ned på Donald Trumps hatretorikk. De gjør også svært lite for å beskytte for eksempel kvinner mot netthets, sier Egenæs. (NTB)

Igjen går Amnesty ut med sterke karakteristikker av USAs president. Hva med retorikken som rettes mot Trump og høyresiden i alminnelighet?

Egenæs og Amnesty virker politisk tonedøve.

Amnesty protesterer mot hjemsending av afghanske enslige, samtidig som de vil ha sterkere beskyttelse av kvinner. Men Amnesty tør ikke ta opp at en del av de afghanske enslige mennene har vært involvert i overgrep. Den sammenhengen tør Amnesty ikke se. De holder seg til moralisering. Det er tryggest.

– Prosessene rundt overgrep mot kvinner i Norge det siste halvåret, har sjokkert oss alle. Derfor er det ekstra oppsiktsvekkende at norske politikere er totalt handlingslammet rent politisk. Tiden er overmoden for en endring av voldtektslovgivningen, med en norsk samtykkelov, sier Egenæs.

Norge kritiseres også for å begrense rettighetene til flyktninger og asylsøkere og for å tvangsreturnere afghanske asylsøkere til Afghanistan. (NTB)

Det virker ikke som Amnesty forstår at denne årsrapporten ikke gavner organisasjonen. Den gjør seg selv irrelevant.