ahmed-tschatajev

Menneskerettighetsorganisasjonen  Amnesty International forsvarte i 2010 «den enarmede terroristen» mot utlevering til Russland. Nå mistenkes han å stå bak Istanbul-terroren, det skriver Dagen i dag,  og med det anskueliggjøres utfordringen med dagens retur-praksis i fullt alvor. For hva gjør man når den man beskytter i neste øyeblikk begår terrorhandlinger mot uskyldige mennesker?

Dagen skriver at tyrkiske medier har pekt på Islamsk Stat-toppen Ahmed Tschatajev (36) som hjernen bak det blodige terrorangrepet i Istanbul onsdag, der minst 44 personer ble drept og over 239 skadet. Ifølge tyrkiske myndigheter tyder funn på at terrorgruppa IS står bak angrepene. Også Michael McCaul som leder kommiteen for samfunnssikkerhet i den amerikanske kongressen, sier til CNN at Ahmed Tschatajev (36) er mannen som planla Istanbul-terroren.
Nå viser det seg at Amnesty International i 2010 samlet underskrifter for mannen som ifølge tyrkisk presse stod bak, den enarmede tsjetsjeneren Ahmed Tschatajev (36).  Da protesterte Amnesty International mot utsendelsen av Tschatajev til Russland, der han var ettersøkt for terrorisme og ifølge menneskerettighetsforkjemperne risikerte tortur.

Generalsekretær John Peder Egenæs sier til Dagen at han og Amnesty International er dypt rystet over terroraksjonen ved Atatürk flyplass i Istanbul onsdag. Han understreker også at organisasjonen ikke har sikker kunnskap om hvorvidt Tschatajev var hjernen bak terrorangrepet:

ANNONSE

Her er det et dilemma at hvis Russland hadde hatt et fungerende rettssystem som beskyttet mennesker mot tortur hadde retur ikke vært et problem. All den tid Russland bruker tortur, og det gjelder særlig for tsjetsjenere mistenkt for terror, blokkerer det mulighetene for retur. For oss er dette viktige prinsipphensyn som ikke må utvannes i kampen mot terror.

Tschatajev er ifølge Dagen en veteran fra radikale islamisters «hellige krig» mot russiske myndigheter og var en lojal undersått av Dokka Umarov, selvproklamert leder av Det nordkaukasiske emirat. Etter at Umarov døde i 2013, skal Tschatajev ha sluttet seg til IS, der han raskt ble en av lederne. Han har tidligere hatt opphold og asyl i Østerrike og ble i 2008 stanset med våpen i bilen av svensk politi, på vei inn til Norge.

Han har siden 2015 stått på amerikanske myndigheters liste over personer som skal få sine økonomiske midler frosset fordi de knyttes til terror eller terrorfinansiering.

På lista står en rekke av Tschatajevs aliaser og kallenavn oppført, blant annet «Enarmede Ahmed». Han skal ha mistet armen etter å ha blitt torturert i russisk fengsel. Men John Peder Egenæs mener at Amnesty har opptrådt riktig:

Vi må være konsekvente i vår stillingtaken. Da er det sånn at jeg er komfortabel med at vi hadde aksjoner i 2010, sier Egenæs.

Han sier til Dagen at det ikke ligger noen kriterier til grunn for hvilke saker Amnesty International velger å engasjere seg i, utover at man er overbevist om at det er fare for brudd på menneskerettighetene og at det er formålstjenlig å aksjonere:

Vi ville ikke legge bort en sak vi ble gjort kjent med, der det var stor fare for at noen ble torturert, på bakgrunn for at vedkommende kunne mistenkes for terror.

Men hva med uskyldige menneskers rett til å leve fri for den trusselen terrorister representerer? Det er en grunn til at personer som  Tschatajev var ønsket av Russland. Skal terroristers mulige risiko for tortur veie mer enn uskyldige menneskers mulighet for terror og død? Det er de samme problemstillinger vi står overfor angående Mullah Krekar. Ingen sier at diskusjonen er enkel eller at svaret gir seg selv, men til syvende og sist står valget mellom det å beskytte uskyldige mennesker eller terrorister. Og i møte med døden i Istanbul bør selv Amnesty innse at noen prinsipper bør fare.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629