Bildet: Reportere uten grenser gjør en del bra for forfulgte journalister, som her utenfor fengslet Metris i Istanbul hvor organisasjonens lokale representant, Erol Onderoglu, satt arrestert. Generalsekretær Christophe Deloire i midten. Foto: Murad Sezer/Reuters/Scanpix

En franskdominert organisasjon, Reportere uten grenser, lager hvert år en rankingliste over pressefrihet. Norge troner øverst med Sverige som nummer to. Det må være en dårlig vits.

Reportere uten grenser har perspektivet til gammelmedia, som forveksler opposisjon mot deres egen versjon med fake news og undertrykkelse.

Norge har tatt over førsteplassen fra Finland, som har toppet listen de siste seks årene. På årets liste er Norge fulgt av Sverige, Finland, Danmark og Nederland.

Reportere uten grensers (RSF) hovedkonklusjon i forbindelse med at organisasjonen onsdag publiserte sin pressefrihetsindeks for 2017, er imidlertid dyster.

– Vi har nådd tidsalderen for post-sannhet, propaganda og undertrykkelse av friheter, heter det fra organisasjonen. (NTB)

Reportere uten grenser nevner Brexit og Trump som eksempler på valg  hvor det forekom «gifte angrep» på mediene. Det sier alt om hvor de står. Det er en partisk organisasjon i en komplisert politisk prosess. Det er ikke å ta samfunnsoppdraget på alvor, det er å drive en partisk presse.

Stadig flere autoritære ledere verden over og økende overvåking truer pressefriheten, ifølge RSF. I 72 land betegnes pressefriheten som «i fare» eller i en «veldig alvorlig situasjon». Pressefriheten i verden har «aldri har vært så truet», fastslår organisasjonen.

Men også i demokratier er mediene under økende press.

– Pressefriheten viser seg å være stadig skjørere også i demokratier, der den en gang ble tatt for gitt, skriver RSF.

«Giftige angrep»

Organisasjonen noterer seg de «giftige» angrepene på mediene både under det amerikanske presidentvalget i fjor samt i Storbritannia i forkant av brexit-avstemningen. Både USA og Storbritannia har falt to plasser fra fjorårets indeks, til henholdsvis 43. og 40. plass. (NTB)

Pressefriheten er skjør fordi mediene ikke gjør jobben. De nekter å kanalisere opposjonens synspunkter, men karikerer og brennmerker andre meninger. Selv etter at folket har stemt ved valg fortsetter de kampen mot folkets dom. Det er den virkelige trusselen mot demokratiet.

Vitaliteten i debatten på internett og alternative medier er det som gir håp om at den demokratiske samtalen vil klare å bryte gjennom establishements hegemoni.

Denne knoppskytingen er sterkest i USA. Å plassere USA og Storbritannia på 43 og 4o. plass og Norge på 1. og Sverige på 2. plass, er ikke bare latterlig, men absurd. Bare en fransk venstreorientert organisasjon kan stå for noe så dumt, med glatt ansikt.

NB! Vi ser igjen at establishment begynner å snakke i krise- og oppløsningsscenarier.

– Den hastigheten som demokratier nærmer seg vendepunktet, er urovekkende for alle som forstår at hvis ikke pressefriheten er sikret, så kan heller ikke noen av de andre frihetene garanteres. Hvor ville denne nedadgående spiralen ta oss? sier RSFs generalsekretær Christophe Deloir i en uttalelse.

Disse advarslene er gjennomgående i liberale medier. Dommedag står for døren. Men de forveksler deres egen nedgang med demokratiets.

Det generalsekretæren antyder, i likhet med andre koryfeer, som Fritt Ords Knut Olav Åmås, er at visse politikere truer demokratiet. Det logiske spørsmål må bli: Hva vil de gjøre med det? Nye lover for å sette dem og kritiske medier på plass?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂