Kommentar

Erna Solberg intervjues av norske medier utenfor Det hvite hus 10. januar. 

NRKs Yama Wolasmal intervjuet Erna Solberg om møtet med Trump. Wolasmal holdt seg sånn noenlunde på matta. Han unngikk å utfordre Solberg før helt mot slutten. Da kom det: Presidenten har et anstrengt forhold til sannheten. Washington Post har faktasjekket at han har løyet 2000 ganger siden innsettelsen. – Kan du stole på at han holder det dere ble enige om?

Det var et perfid spørsmål. På flere plan. Washington Post eies av verdens rikeste mann, Jeff Bezos, som er en svoren fiende av Trump. Avisen har ikke lenger patinaen til Katrine Grahams østkyst-aristrokrati. Den deltar i krigen mot Trump. Faktasjekkingen til WP er like politisert som den New York Times og CNN bedriver. Det er fake news. Slik faktisk.no tror det er mulig å løse politiske motsetninger ved å dømme motstanderen av banen.

Wolasmals frekkhet viser hulheten i NRKs fakta-journalistikk. Spørsmålet var en frekkhet også mot Erna Solberg. Dagsrevyen vet godt at hun ikke kan besvare det uten å ødelegge inntrykket av den gode relasjonen Solberg hadde etablert under møtet.

Statsministeren hadde nettopp forklart Wolasmal hvor hyggelig og liketil møtet hadde vært. Likevel er han dum nok, og frekk nok, til å be henne rive ned det hun nettopp har sagt.

Ensidigheten og dumheten er satt i system i NRK. Anders Magnus fikk ett spørsmål under pressekonferansen. Det kastet han bort på å spørre om hva Trump mente om  general Robert Nellers peptalk til US Marines på Værnes: There is a war coming. Det er slik generaler snakker til soldatene for å motivere dem. Hva trodde Magnus Trump skulle si? At «Ja, vi forbereder oss på krig med russerne»? Trump har en velututviklet ironisk sans. Han svarte:
– Kanskje generalen vet noe jeg ikke vet?

Norske journalister har beveget seg så langt inn i overbevisningen om at Trump er dum og mentalt handikappet at de behandler ham som underutviklet. Når Erna får spørsmål om hvorvidt USA er blitt til spott og spe i Norge på grunn av alt bråket om Russia collusion, foretar hun en unnamanøver. Trump får spørsmål om han vil la seg intervjue av Bob Mueller, og leverer sin karakteristikk av undersøkelsen som en svindel og løgnhistorie fra demokratene.

Norske journalister flirer av Trump. De tror at de forstår noe han ikke gjør. De kan ingenting om Russia collusion. De følger ikke med. De aner ikke hvem som er involvert eller hva som er skjedd. Alle trådene og personene. De vet bare én ting: at Trump er dum. Dum og farlig.

Norske journalister forsøker å klamre seg til et verdensbilde av i går. Ine Eriksen Søreide kan slå i dem plater om at Norge vil forsøke å dra i gang fredsprosessen i Midtøsten. Alle vet det er tull, men norsk presse liker å høre at lederen av giverlandsgruppen fremdeles blir lyttet til, selv om prisen er at Norge må pøse enda flere skattekroner ned i et svart hull.

Hvorfor er den norske kronen så svak? Kan det ha noe å gjøre med at vi ikke har noen politisk strategi som viser at vi forstår hva som foregår i verden? På et eller annet punkt går idealisme over i selvskading. Som når Norges Bank foreslår at Oljefondet ikke skal investere i fossilt brensel.

Norge har mye mer til felles med Trumps USA enn vi liker å tro. Trump vil drastisk utvide letingen offshore, og har åpnet for boring i Alaska og åpne Keystone-ledningen. Som han selv sa: Vi konkurrerer med russisk gass. Er det å stryke Putin med hårene?

Nei, det blir for komplisert for norsk presse. Det vil de ikke ta til seg.

Men vi er heller ikke oss selv nærmest.

Norge har bygget sin rikdom på olje og gass, men tror nå at man kan snu ryggen til rikdommens kilder. Vi skal bli enda bedre med det grønne skiftet. Det er som å tro at det er mulig å leve i vektløs tilstand.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!