Sakset/Fra hofta

Det er viktig at Arbeiderpartiets ledelse erkjenner at partiet er i krise og ikke bare er rammet av forbigående vansker.

Og like viktig er det å ta inn over seg at Trond Giske ikke er hovedårsaken til partiets elendighet. Partiets sterkt svekkede stilling bunner i forhold som stikker langt dypere. Utviklingen har vært synlig over lang tid. Velgerflukten har ikke skjedd som følge av at nestleder Trond Giske ved noen anledninger har utvist svak dømmekraft i kontakt med kvinner, men i stedet latt hormonene overstyre impulskontrollen.

Hittil er det ikke fremkommet noe som tyder på at det i Giskes lengsel etter damer er skjedd noe kriminelt. Om det er klanderverdig for en ungkar å utvise interesse for samkvem med kvinner, overlater vi til andre å bedømme. Den som selv er ren, får kaste den første sten. Anklagene mot ham virker overdrevne. Vi kan ikke se at det er seksuelt krenkende å sende en tekstmelding til en kvinne med spørsmålet «Hvor er festen?».

Det er indrepolitiske årsaker til at Giskes kvinnebegjær nå overskygger alt annet. Trond Giskes åpenlyse jakt på damer har vært kjent i årevis. Når forholdet nå er blitt til en stor sak, har det sammenheng med at «noen» ønsker å vippe ham av pinnen som nestleder og gjøre ham uaktuell som fremtidig partileder.

Det er sterke spenninger i partiet. Dagbladet siterte i romjulen «en sentral kilde» i partiet som overfor avisen hevdet at «vi ser en partiledelse i oppløsning». Når varslende kvinner ber om at partisekretær Kjersti Stenseng og kvinnenettverksleder Anniken Huitfeldt holdes utenfor, er det et tydelig tegn på at noen har alternative hensikter.

Trond Giske møtte ikke på dagens sentralstyremøte. Han er sykmeldt og har bedt seg fritatt for nestledervervet inntil videre. Slik vinner han tid og kan nå frem med sin fremstilling av saken. En må ha klart for seg at hele saken er mediedrevet og basert på lekkasjer fra folk som ikke vil Giske vel. Mediene opptrer både som aktor og dommer. Giske har ikke til hensikt å trekke seg, men varsler på Facebook at han tar kampen opp. Han mener flere av anklagene mot ham er falske.

Saken er ikke over med dagens møte, men vil ri Ap som en mare i uker og kanskje måneder. Skulle noen lykkes med å presse Giske vekk fra det vervet som landsmøtet har valgt ham til, vil det bli månelyst. Vi tror det rett ut kan bli opprør mot partiledelsen. Da vil de som har sådd vind, høste storm. Den indre uro vil bli løftet til et nytt nivå, hvor det blir enda vanskeligere for Ap å konsentrere seg om å utforme en velgervervende politikk.

Trond Giske har innsett å ha trådt feil, lagt seg flat og bedt om unnskyldning for sine feiltrinn. En så tydelig skyldfølelse og bønn om tilgivelse vil normalt være nok. Hans beklagede oppførsel er tilgivelig – med mindre en rett og slett ikke ønsker å tilgi, for heller å fremme en alternativ dagsorden og fortsette spillet med nestlederens skjebne i potten.

Hvis noen er diskreditert, gjelder det hele partiledelsen. Når landsstyret samles om en måneds tid, ville det beste for partiet være å innkalle til ekstraordinært landsmøte for å velge en helt ny partiledelse for å avløse partiets svakeste ledelse på nesten 100 år.

Trond Giske er ikke Arbeiderpartiets hovedproblem. Den verste hodepinen for Ap er at partiet har stelt seg slik at tre fjerdedeler av velgerne foretrekker partiets konkurrenter.

Det er ledelsens kollektive ansvar at partiet politisk sett har latt seg drive på avveie og gjort seg så lite attraktivt at Erna Solberg & co regjerer landet på ubestemt tid.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø, og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!