Innenriks

Foto: Kjell Skartveit.

 

Tenningen av årets julegran ble, som så mange andre steder i landet, en spesiell opplevelse i Stavanger.

Julegrana i Stavanger er sentralt plassert like ved byens Domkirke, og da folk kom til årets julegrantenning søndag ettermiddag, så de at området var godt bevoktet av politiet. Tre store politibiler sperret innkjøringsmulighetene til plassen hvor julegrana står.

Arrangementet gikk sin gang, budskapet om julefred ble forkynt, byens ordfører talte fint om å ta vare på hverandre, snakke med naboen, men ingen berørte det unevnelige, at dersom utviklingen fortsetter slik som nå, er det bare et tidsspørsmål om hvor lenge vi kan holde på som før, hvor lenge vi våger å samles i offentligheten med store menneskemengder for å feire jul.

For det som gjorde situasjonen spesiell er bakgrunnen, de siste års mentale indoktrinering, budskapet om å avvise frykten, leve som alle vil hverandre vel, at alt går bra til slutt. Politioppbudet viste oss nemlig at det gamle budskapet var en løgn, at vi ikke lever i en boble, men at frykten også styrer oss. Vi kan ikke leve som før, også vi frykter det som noen der ute vil gjøre med oss. Det påfallende er at ingen våget å snakke om det, hvorfor disse politibetjentene var tilstede.

Politiet var der for å forhindre terror lik den vi har sett mange ganger tidligere, de var ikke der for å gjøre seg selv interessante. Det er alltid en konkret trusselvurdering som ligger bak en slik aksjon. Det er altså noen som vil fredelige mennesker svært ille, og det er noen politikere som er ansvarlige for at situasjonen er blitt som den er blitt. Og da lurer jeg på hva de ville sagt, de politikerne som argumenterer for økt innvandring av den unevnelige religionens tilhengere. Hvilket samfunn har vi fått når tenningen av en julegran må ha en slik massiv politibeskyttelse? Hva ville de sagt dersom politiet ikke hadde klart å beskytte de som ønsket å feire innledningen til adventstiden sammen? Kan vi begynne å snakke høyt om hvorfor akkurat denne typen arrangementer synes å trigge terroristers blodtørst? Hva er det med barnekor og julesanger som gjør at de trenger ekstra beskyttelse?

Kan vi begynne å snakke sant om det multikulturelle samfunnet virkelig er det fremskrittet våre politikere hevder?

Jeg kan leve godt med politibeskyttelse dersom ansvarlige politikere sier at den er en del av en kamp de ønsker å vinne, dersom de våger å adressere hvem fienden er, men om dette er de alle tause. Selv ikke Stavanger Aftenblad nevner politioppbudet i sin reportasje, og i mandagens papirutgave er arrangementet ikke nevnt…

 

Kjøp Kent Andersens bok her!