Nytt

Det svenske kirkemøtet tok torsdag et stort skritt mot oppløsning da det torsdag vedtok en ny liturgibok der det blir mulig å omtale Gud på en kjønnsnøytral måte.

Nyheten gikk verden rundt og det het der at den svenske kirken hadde innført «hen» om Gud. Det medførte ikke riktighet. Gud omtales ikke som hen, men treenigheten kan man velge å omtale nøytralt.

Typisk nok finner man ikke bekreftelse på dette radikale vedtaket i svenske mainstream-medier. Man må til Danmark, til Politiken, for å få fastslått at kirkemøtet hoppet ut av vinduet.

Svenskerne vedtog forslaget med stort flertal ved dagens Kirkemøde i Uppsala, som er den svenske kirkes øverste organ.

Danskene står med skrekkblandet fryd og ser på at svenskene ydmyker seg selv. Men egentlig står det ikke så veldig mye bedre til i Danmark og Norge. Sverige er bare lenger fremme.

Hverken danske eller norske medier erkjenner at vi ligger på samme kurs. Svenskene er bare mer «galne». De er som tyskerne. De vil gjøre alt så grundig.

Valget til kirkemøtet er politisk. Det ble mobilisert for at SD ikke skulle få innflytelse. Prester rykket ut og sa at SD ønsket å politisere kirken. Her var ufrivillig humor. Den svenske kirken er så politisert at man knapt får puste.

Kirkens primas, biskopen av Lund, Antje Jackelén (bildet), tok som motto det islamske Allahu akbar, i svensk tapning: «Gud er større». Det er et klart frieri til muslimene ved hjelp av synkretisme, dvs. religionsblanding. Men blandingen skjer bare den ene veien.

Genus-politikk og islamisering går hånd i hånd. Inntil videre.

Men siden Sverige ligger i front, havner svenskene i problemer. De stormer frem som i en kulturrevolusjon. Det som skjer, er helt på høyde med rensingen av kirkene etter reformasjonen.

Men man får problemer, for de fleste kirker forholder seg fortsatt til tradisjonen, og der heter det Faderens, Sønnens og den Hellige ånds navn.

Efter 30 års forhandlinger frem og tilbage skulle der endelig stemmes om de sidste detaljer i den nye kirkebog og dermed også om, hvorvidt det velkendte ‘I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn’ skulle ændres til ‘I Guds, den treeniges, navn’.

Forslaget har mødt kritik mange steder fra. Kirkemusikere har været kede af det og følt sig fornærmede. Præster har tilkendegivet, at de ikke kan genkende sig selv i den nye form for sprogbrug, som forslaget vil medføre. Spørgsmålet kredser om synet på Gud som ikke nødvendigvis maskulint – et spørgsmål, der har været diskuteret i årtier.

Christer Pahlmblad er docent i praktisk teologi ved Lunds Universitet og udtaler til Kristeligt Dagblad, at kirkens store problem i forbindelse med kirkehåndbogen er, at man ikke respekterer historien.

»Man kan ikke erstatte 2.000 års teologi, selvom det er det, man prøver. Man undergraver læren om treenigheden og fællesskabet med de andre kristne kirker, og det er virkelig ikke ret smart, hvis den svenske kirke bliver kendt som en kirke, der ikke respekterer den fælles teologiske arv«, udtalte han inden forslagets vedtagelse.

Men svenskene turer frem. Kanskje ikke gjennom strålefryd. Det virker snarere som om svenskene ikke kan vente før huset brenner ned.

August Strindberg skrev stykket «Brändatomten». Snart er Sverige forvandlet til en branntomt.

At kirken er blitt kjettersk, er lett å påvise:

Jesus sier: «Mitt rike er ikke av denne verden.»

Når ledelsen for den svenske kirken sier at man må følge med tiden, viser man at det er «tiden» som er veiviser, ikke evangeliet.

»Vi mener, at Bibelen skal tolkes ud fra den verden, vi lever i«, siger Wanja Lundby-Wedin, Kirkestyrelsens viceordfører.

Den svenske kirken detroniserer både Faderen og Sønnen. Man velge å si: «I Gud den treeniges navn». for å slippe å si Fadere og Sønnen.

 

http://politiken.dk/udland/art6220756/Sverige-beslutter-at-Gud-ikke-er-en-mand

 

Kjøp Michail Bulgakovs «Mesteren og Margarita» fra Document Forlag her

 

Les også

-
-
-
-