Kommentar

Tahir Salamov: For you, Humanity! (1961)

De gode vant frem og tvinger ledelsen i Arbeiderpartiet til å slakke på reglene om enslige mindreårige fra Afghanistan. Det kan bli skjebnesvangert for Arbeiderpartiet. Vinden har snudd. Folk har forstått at godheten ikke kan være grenseløs. De har faktisk lært en lekse etter folkevandringen i 2015.

Men godhetens apostler har intet lært. De forkynner et godhetens evangelium.

Vi husker møtet mellom Grete Fossum og Hadia Tajik i Debatten sist uke. Fossum spurte hvor det var blitt av hjertet til Arbeiderpartiet. Hva skal man si til slikt? At man er blitt hjerteløs? Uansett hva man forsikrer, vil det lyde hult.

Det er de som tillater denne type problemstillinger som har et ansvar. NRK og mediene bærer et tungt ansvar ved å late som om dette er en gyldig problemstilling anno 2107.

Vi lever ikke på 1990-tallet. Grete Faremo er ikke justisminister.

Men det spiller ingen rolle for godhetens apostler. De ser bare at Faremo er erstattet med Sylvi Listhaug. Hun bærer Dyrets merke.

For de gode er tiden irrelevant.

Men ikke for utøvende politikere.

Programleder Ingunn Solheim belyste valgets kval da hun sa at Ap må velge mellom dem som lager vafler og dem som stemmer.

Veteranene kan koste på seg å være «rause», de er på vei ut av tiden. Yngre mennesker ser problemene tårne seg opp; de har forstått at det ikke hjelper å være raus.

Men blant Aps unge representanter er det stemmer som tilhører den ideologiske fløy, som setter «verdier» over fornuft.

Til debatten om væpning av politiet stilte representanten Maria Karine Aasen-Svensrud i Dagsrevyen og sa at det finnes et annet kriterium for spørsmålet om væpning enn bare politiets behov og hensiktsmessighet: verdier. Hun impliserte at selv om situasjonen skulle kreve det, kan det være riktig å si nei. Men da er verdiene blitt absolutter.

At dette er holdninger som stikker dypt, viste lederen av Bevæpningsutvalget, som var mot bevæpning på Oslo Lufthavn Gardermoen, selv om det var nødvendig pga. terrorfare. For hvis det var avskrekking ett sted, ville jo problemet bare forflytte seg til et annet, mente han.

Dette sier lederen av utvalget som skal vurdere politiets bevæpning. Men her skjer det ingen avveining. Med en slik innstilling foreligger konklusjonen på forhånd.

Det er bare å heise det hvite flagget: Vi overgir oss!

Det samme gjør venstrefløyen, anført av SV: Det kan aldri bli nok godhet. Derfor skal så mange som mulig få komme og bli.

Arbeiderpartiet har én fløy som er ansvarlig og én som har erstattet sosialisme med godhet.

Når Ap tipper i retning godhet, følger sentrumspartiene etter.

Jeg tviler på om Ap helt forstår hvor sterkt de polariserer politikken med dette valget.

Selv ikke Oljefondet har dype nok lommer til å løse disse problemene. Noen av disse lar seg ikke løse med penger, og dette er den vondeste innsikten for venstresiden: Du får aldri SV og Rødt eller MDG til å innrømme at det finnes kulturelle forskjeller som er så store at problemene bare vil vokse i takt med inntaket av mennesker fra land i Midtøsten. (Kveldens Brennpunkt om problemene på Grønland/Tøyen er bare ett eksempel.)

Folk ser i stedet at institusjoner som NRK promoterer de verdiene som folk fra disse landene har med seg. Folk tar poenget med «Faten tar valget». De forstår at det å likestille noe som er innbyrdes uforenlig, ikke har noe med likestilling å gjøre. Det er misbruk av ord.

De merker også at tunge institusjoner ikke er medspillere, men motspillere.

Men også mediene er i splid med seg selv: Både VG og Aftenposten har på lederplass forsvart politikken med retur av enslige asylsøkere på midlertidig opphold når de fyller 18. De forsvarer dermed retur til internflukt i Afghanistan.

Men i sin vinkling og dekning sier mediene noe helt annet. De har front mot regjeringen og ønsker oppmykning.

Mediene tar aldri ansvar for sin politikk. De stiller heller ikke de nødvendige spørsmål.

De nevner ikke den store, hellige alliansen mellom godhetsposører og mediene, som alltid velger humaniteten, selv når denne åpenbart har store konsekvenser for mottakslandene.

Øystein Heggen hadde i NRKs morgensending et innslag fra Marokko, hvor fiskere ulovlig hadde fanget 500 kilo sverdfisk. Myndighetene slo til og beslagla fisken. En av fiskerne forsøkte å redde fangsten, men opplevde å bli slukt av søppelbilen mens politiet sto og så på. Det er ett år siden det skjedde, og overgrepet har utløst en protestbølge. Dette er altså myndighetene i et land som vi regner som moderat.

Det var slik den arabiske våren begynte: med en gatehandler som ble trakassert av en politi-kvinne og endte med å tenne på seg selv i protest. I Tunisia.

Medier og politikere trodde det var omtrent som da Muren falt. Nå skulle også den arabiske verden bli demokratisk.

Vi vet hva som fulgte. Vår ble til vinter. Men det har ikke påvirket eliten, som kun ser saken humanitært. En politikk som gjør at vi må omforme våre samfunn, er ikke lenger «humanitær».

Likevel spiller venstrefløyen det samme kortet. Det er som en forførerske som tror at de gamle sjekketriksene fortsatt virker. Lysbakken og Andersen forstår ikke at publikum ser at de har tykke lag av sminke. Folk faller ikke lenger for triksene; de har «hørt dem før».

Med NRK-språk heter dette at «hjertene er blitt kalde».

Men noe har skjedd. Selv Ingunn Solheim og Sigrid Sollund legger inn et lite forbehold: De tør å innrømme at det må være et tak for hvor mange vi kan ta imot. I det minste på papiret.

Derfor er det et skjebnesvangert valg Ap har tatt. De åpner en Pandoras eske det skal bli vanskelig å lukke.

FrPs Jon Helgheim var helt klar i Politisk kvarter:

– Dette er dagen da Arbeiderpartiet forlater en ansvarlig linje i asylpolitikken. De har vært med på, sammen med de store og ansvarlige partiene på Stortinget, å føre en linje som har vært streng og rettferdig. De har stått for noen tøffe valg og vært med på å innføre de ordningene vi har i dag, som gjør at færrest mulig uten reelt beskyttelsesbehov kommer til Norge. I dag snur de tvert om og sier at de ønsker, for det er dét det betyr, at flere som ikke har behov for beskyttelse i Norge skal få opphold. Det er en åpen invitasjon til Afghanistan, sier Helgheim.

 

Les også

Gravity's pull -
Det blir aldri nok -
Sverige ved et vannskille -
Red.: Om å nøste -
Våre egne republikanere -