Nytt

Christine Meyer ville at finansminister Siv Jensen skulle rose jobben hun hadde gjort i SSB.

Christine Meyers advokat ville at finansministeren skulle rose SSB-direktøren i forbindelse med hennes avgang. Jensen nektet.

Meyer og advokat Dag Steinfeld satte på departementets oppfordring opp en rekke punkter som Meyer ville ha inn i sluttavtalen.

Et av punktene inkluderte ros til Meyer for jobben i SSB, skriver Aftenposten. Meyer og Steinfeld ville ha inn i avtalen at eventuelle uttalelser fra finansministeren skulle bygge på at Meyer har:

  • involvert styret i omstillingene og at Finansdepartementet hele tiden har fått informasjon om det som har skjedd
  • involvert ansatte og fagforeninger i grundige prosesser knyttet til omstillingene i SSB
  • stilt opp for å ta den krevende jobben med å kutte i antall ansatte i SSB
  • utført det oppdraget hun har fått fra Finansdepartementet
  • sørget for at SSB har levert på samfunnsoppdraget og vært opptatt av SSBs utvikling inn i en fremtid som vil kreve mye av statistikkprodusenten

Finansdepartementet skal ha avvist det blankt. Departementet mente det ikke stemte med det som skjedde i SSB og mellom SSB og departementet i 2017.

Krevde rett til å svare

Videre ville Meyer ta til motmæle hvis finansministeren ga inntrykk av at hun ikke har hatt full informasjon om Meyers omstillinger.

Meyer ville også ha retten til å ta til motmæle hvis finansministeren sa at Meyer hadde handlet i strid med oppdraget hun hadde fått av departementet.

I tillegg ville Meyer ha retten til å ta til motmæle hvis Siv Jensen uttalte seg om noen andre spesifiserte forhold i Meyers utførelse av jobben som SSB-sjef.

 

 

Kravet: To års lønn uten avkortning

Da runden om uttalerett og historieskriving var på plass, handlet forhandlingene stort sett bare om økonomi.

Aftenposten skriver at Meyer krevde to års etterlønn uten avkorting mot andre inntekter. I tillegg ville hun beholde pendlertillegget på 200.000 kroner årlig. Det ville i så fall ha betydd en samlet pakke på nesten 3,3 millioner kroner. I tillegg ville hun ha dekket sine utgifter til advokat.

Fasit: Ett års etterlønn

Finansdepartementet ville ikke gi så mye, og avtalen ble at hun får ett års etterlønn. I det siste halvåret av dette året blir etterlønnen fra Finansdepartementet avkortet mot andre arbeidsinntekter over 10.000 kroner.

Dermed endte forhandlingene opp med en årslønn på 1,43 millioner kroner, men med avkorting i det siste halvåret. I tillegg beholder hun pendlertillegget på 100.000 kroner for et halvt år.