Sakset/Fra hofta

Å bli stekt i sitt eget fett, er et gammelt uttrykk som brukes når noen blir plaget av selvforskyldte årsaker.

Akkurat nå passer uttrykket godt på Arbeiderpartiet. Partiets stortingsgruppe besluttet onsdag å holde fast ved partiets holdning om at de afghanske barna som partiet selv i regjeringsposisjon ga midlertidig opphold skal returneres til hjemlandet når de nå er blitt minst 18 år og er å anse som voksne. Senterpartiet har samme standpunkt. Dermed blir det ikke flertall for SVs forslag om midlertidig stans i hjemsendelsene når Stortinget til uken behandler saken.

SV-forslaget er nok like mye motivert av ønske om å forsterke Arbeiderpartiets indre problemer som hensynet til afghanerne. Det er helt malplassert å omtale de afghanske ungdommene som «svake grupper». De er ikke svake, men tvert om sterke når de kunne ta seg helt fra Sentral-Asia til vårt land helt nord i Europa.

Det like feilaktig å hevde at Arbeiderpartiet med sitt standpunkt har stilt seg bak innvandringsstatsråd Sylvi Listhaug og Regjeringen. Det korrekte er at Ap holder fast ved sin egen politikk – nemlig at de ungene som den rødgrønne regjeringen ga midlertidig opphold skal sendes hjem når de er blitt voksne og myndige.

Når dette innlysende standpunkt likevel skaper strid og spetakkel internt i Arbeiderpartiet, avspeiler det partiets doble grunnsyn i innvandringspolitikken. Partiet er offisielt for en «streng og rettferdig» innvandringspolitikk. Dette synet er imidlertid ikke sterkere grunnfestet enn at svært mange i Ap ønsker åpne grenser og at Norge skal være en frihavn for enhver i verden som er utilfreds med livets vilkår.

Det er denne posisjonen som nå plager Arbeiderpartiet internt. Nestleder Hadia Tajik var i NRKs «Debatten» torsdag selv et levende uttrykk for å stå i spagat. Det er lenge siden vi så en ledende rikspolitiker fremstå så stakkarslig for åpen mikrofon.

Hun ga hele tiden Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet skylden for situasjonen som er oppstått. Fremskrittspartiet får svare for seg, men det er jo ikke Frp som ga afghanerne midlertidig opphold mens de var «Oktoberbarn» mot å bli sendt hjem når de ble voksne. Utlendingsmyndighetene er kommet til at de i dagens Afghanistan ikke har beskyttelsesbehov. De fleste afghanske provinser er trygge nok.

Det er egen politikk som Hadia Tajik opponerer mot. Da Sylvi Listhaug lanserte strakstiltak mens en syklende flom av inntrengere kom over grensen, sa Ap-nestleder Trond Giske at Regjeringen i grunnen presenterte Arbeiderpartiets politikk. Det var bare Sylvi Listhaugs retorikk som ikke slo an i Ap. Det gjorde derimot politikken.

Trygve Bratteli fikk som statsminister innført innvandringsstopp. Han hadde kjent fascismen på kroppen og unnslapp så vidt døden i tyske konsentrasjonsleirer.

Senere ble innvandringsstoppen opphevet og fjernkulturelle elementer har nå invadert Norge i hundretusentall – uten at det er påvist udekkede behov i det norske samfunnet. Det viser at islamiseringspådriverne har en underliggende dagsorden.

Det er krevende for Arbeiderpartiet å ri to hester samtidig. Hittil har ingen kunnet stå i spagat til evig tid. Ap blir neppe først ute med å mestre kunststykket.