Kultur

Den svenske kunstneren Lena Cronqvist mønstrer for tiden to steder i Oslo. Hun inngår nå i Munchmuseets serie med kunstnerisk konfrontasjon mellom tre håndplukkede kunstnere, der mesteren selv utgjør en slags referanseramme. I tillegg til Cronqvist har museet tauet inn den norske kunstneren Per Inge Bjørlo. Men den koblingen får vi ta en annen gang, for nå skal vi ta en kikk på Cronqvists separatutstilling i Galleri Dobloug.

Lena Cronqvist er høyt rangert i svensk kunst, både hva angår prestisje og auksjonspriser. Hun er en figurativ kunstner som i formuttrykk befinner seg et sted mellom naivisme og ekspresjonisme, enten hun jobber med maleri, grafikk eller skulptur. Gjennom hele sin produksjon har hun kretset om motiver fra barndom, oppvekst og moderskap. Ofte har motivene en sterk emosjonell utstråling, som kunstneren demper ned ved bruken av en finurlig og tankevekkende symbolikk.

Det er noe selvbiografisk ved Lena Cronqvists billedverden, som om det er hennes liv i ulike faser og viktige øyeblikk motivene synliggjør. Den stadige kretsingen om småjenter og ungpiker i bestemte situasjoner synes å være forankret i minner av både positiv og negativ art. Slik sett er de erindringsbilder som ofte får et mer privat enn et personlig preg, i den forstand at de private aspektene synes å røpe mer av det indre livet enn nødvendig.

Mesteparten av de utstilte arbeidene er grafiske trykk, noen av dem håndkolorerte mens de fleste er i sort/hvitt. Kunstneren viser også en rekke bronseskulpturer og noen terrakotta-figurer. Men også i den tredimensjonale sjangeren kretser Cronqvist rundt ungpikemotiver, skjønt formgivingen her er mer ekspresjonistisk enn naivistisk. Den enkle streken i grafikken lar seg ikke så lett omsette i volumer og skulpturalt uttrykk, her må andre virkemidler tas i bruk.

Den tegneriske naiviteten i Cronqvists grafikk blir etter mitt skjønn noe maniert og banal. Motivene er enkelte ganger rørende og humoristisk skildret, men den grovhakkete streken har en tendens til å bryte den tematiske helheten. Det har nok noe med teknikken å gjøre, av den grunn at i dyptrykket mister man ofte de vare nyanser. Det kan allikevel gi en viss uttelling i retning av barnlig kreativitet, men den er for anstrengt. Lena Cronqvist er nemlig en langt bedre tegner utenfor grafikken. Slik også når hun maler. Både når hun tegner og når hun maler kommer nyansene frem, så også hennes komplekse følsomhet.

 

Galleri Dobloug:
Lene Cronqvist, skulpturer og grafikk
Varer fra 4/10 til 26/11, 2017