Kommentar

Time har kjørt forsider som systematisk knytter Trump til løgner og forræderi. Mannen i bakgrunnen er Vladimir Putin og Trumps presidentskap fremstilles som en ordeal, en prøvelse. Time eies av Time/Warner, som også eier CNN:

Russia collusion-hypotesen har ett håndfast «bevis», møtet mellom Donald Trump jr og den russiske advokaten Natalja Veselnitskaja i Trump Tower 9. juni 2016. Det andre er Paul Manaforts pengeoverføringer og arbeid for Ukrainas Moskva-allierte, president Janukovitsj og hans parti.

Problemet med denne teorien er at demokratene nå viser seg å ha eldre og dypere forbindelser til Russland og Ukraina enn Trumps, som er perifere og overflatiske.

Eksempelvis: John Podestas bror, Tony, er nå under etterforskning fordi han drev det samme lobbyarbeid for Janukovitsj som Manafort. Tony og John driver samme konsulentselskap, Podesta Group. They are in it together.

This past week, Special Counsel Robert Mueller announced that his investigation into Manafort had extended to cover Tony Podesta — a Clinton campaign bundler who co-founded the Podesta Group with his brother, Clinton’s campaign manager John Podesta. Both Manafort and Podesta may have violated the Foreign Agents Registration Act (FARA), an allegation PJ Media reported last April. Emphasizing Manafort might have revealed Podesta and his connections to Clinton.

Jo, mer man graver, jo oftere dukker demokratene og Clintons opp. De var eksperter på nettverk, og til å utnytte dem, finansielt og politisk. Trump-teamet var noviser.

Fusion GPS

Den nyheten som blåste lokket av kjelen var Washington Posts avsløring av at demokratene betalte Fusion GPS for drittpakken om Trump. Pengene ble sluset gjennom advokatfirmaet Perkins Coie. Det er brudd på valglovene som krever offentlige, transparente registre og registrering av utenlandske kontakter.

Vi står bare ved begynnelsen av opprullingen: Hvem er den britiske agenten Christopher Steele? Kvaliteten på mappen hans har fått stryk. Den er usammenhengende og en samling ubekreftetede påstander. Han siterer kilder i Moskva. Hvor sannsynlig er det at de tør uttale seg uavhengig av Kreml? Hvor troverdig er det at de skulle komme med løse påstander og sex-historier, hvis de var uavhengige? Sjansen for at de var Kremls info stiger fordi de var pikante og ubekreftede. En seriøs agent ville ikke levert fra seg en mappe av så tvilsom kvalitet. Hvilket øker sjansen for at det var et bestillingsverk, fra Hillary som brukte russiske kilder til å svine til Trump.

Russerne kunne bruke mappen til sin fordel. Det fikk satt i omløp en masse rykter om Trumps forretninger med Moskva. De skadet ikke Putin, tvertimot. De økte nimbusen rundt ham som en maktperson. Antydninger, løsrevne påstander økte spekulasjonene og satte fart i ryktemøllen hos journalister som ville tro hva som helst om Trump.

Fusion GPs drev aktiv lobbyvirksomhet overfor pressen om de delikate opplysningene de satt på. Ingen journalist klarer å motstå et åte som består av Trump med russiske prostituerte. Slik ble Trump-mappen talk of the town.

Styrte lekkasjer

Bilde: Trump Jr var hjelpeløs da historien om hans møte med den russiske journalisten Natalja Veselnitskaja ble kjent. Tatt på fersken! 

Dekningen av Russia collusion har vært intens. Mediene har arbeidet på høytrykk for å skaffe bevis. Da nyheten om møtet mellom Trump jr og den russiske advokat sprakk, var det plutselig kjøtt på benet. Kjøttet var lite og magert: Et abortert møte på 20 minutter. Trump jr var forespeilet kompromitterende opplysninger om Hillary. Det han fikk høre var klager på Magnitskij-loven og noe om to amerikanske milliardærer som hadde investert i Russland for å unngå skatt. De var riktignok donorer til Hillary, men dettte var så perifert at Trump Jr bare gikk.

Men møtet var betydningsfullt av flere grunner: Det kan ha blitt brukt av FBI og James Comey til å be spesialdomstolen FISA om tillatelse til å overvåke Trump-teamet. Fra denne tid, juni/juli, settes Trump-teamet under overvåking. Mye tyder på at de fikk tillatelsen.

FBI overvåker dessuten hva utenlandske representanter foretar seg på amerikansk jord. Deres møter med amerikanere blir overvåket, men amerikanerne blir anonymisert. Som kjent gjorde amerikanske medier et stort nummer av hvor mange ganger Mike Flynn og Jeff Sessions hadde møtt russere, helt ned til diplomatiske mottagelser. Dette kunne de vite fordi utvalgte personer i etterregningsapparatet og administrasjonen kan be om «unmasking», dvs at den anonymiserte amerikanske samtalepartneren identifiseres. Mike Flynn ble utsatt for en jevn strøm av avsløringer som gradvis tæret vekk tilliten til ham.

Men dette var bare toppen av isbjerget. Det viser seg at FN-ambassadør Samantha Power ba om hundrevis av «unmaskinger». Dette er viktig, for det viser at Obama-administrasjonen begynte å bruke overvåkingens muligheter politisk. Overvåking er russerne er for å vite hva de holder på med. Men det var aldri meningen at informasjonen skulle brukes mot amerikanere politisk. Det var det Obama-administrasjonen begynte med det siste året.

Det er utenkelig at dette ikke skjedde med Obamas viten og vilje. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Susan Rice og FN-ambassadører begynner ikke massiv demaskering av anonymiserte på eget initiativ.

Obama og hans folk måtte ha lagt en plan om å gjøre alt for å forhindre at Trump skulle bli president. Obama forsto at Trump var hans ideologiske og verdimessige fiende, som kom til å rive ned hans legacy. De to står for to forskjellige Amerika’er.

Obama var kanskje ikke så happy for kandidaten han måtte støtte. Han visste at Clintons var korrupte. Da Hillary ble hans utenriksminister fikk han og John Kerry henne til å love at alle beløp til Clinton Foundation skulle registreres. De visste hva Clintons var i stand til. Men det brød ikke Clintons seg om. De laget en stiftelse i Canada og det var til denne millionene ble sluset etter at Hillary fikk godkjent salget av 20 prosent av USAs uranforekomster til Russland. Summen som nevnes er fra 110 til 145 millioner dollar.

Modus operandi

Putin og Clintons fant hverandre allerede da Hillary skulle bli utenriksminister. Russerne kjente Clintons track record, business innenfor politikken er Putins spesiale. De snakket samme språk. Men Putin har flere strenger å spille på. USA er ennå ikke en korrupt politistat. Deler av institusjonene fungererer, deler av mediene og det finnes individer med store ressurser som kan handle «irrasjonelt», dvs sette idealer over penger og makt. En av dem heter Bill Browder og var leder for Hermitage Capital, det største utenlandske kapitalfondet i Russland. Browder er sønn av en amerikansk kommunist som hadde høy stjerne i Stalins Sovjet. Han trodde han var på hjemmebane. Men emosjoner og menneskelige bånd betyr lite i Putins Russland. Browder hadde noe annet som russerne gjerne ville ha: Penger. Browder hadde gjort alt etter boken. Han var ikke lett å få ram på. Men hvis de statlige kontrolletatene bruker sine privilegier til kriminalitet er det ikke stort en utenforstående kan gjøre. En dag gjør politiet razzia hos Hermitage Capital og tar med seg alt. De får beskjed fra skatteetaten om at de skylder astronomiske beløp i skatt, penger Browder vet de har betalt. Hvor har pengene blitt av? Det viser seg at det er folk i skatteetaten som har tatt dem og nå anklager Hermitage Capital for skattesvindel. De sitter med bukten og begge endene. Browder reiser utenlands og nektes innreise igjen. Hans folk trues på livet og må forlate Russland. Kun en enslig jurist blir igjen. Sergej Magnitskij. Han vil til bunns i saken. Det skal koste ham livet.

På engelsk kalles dette en «scam». Så frekt går det ikke an å oppføre seg. Ikke på et så høyt nivå. Browder vil ha oppreisning. Hermitage Capital er ikke det første som er blitt plyndret, men måten det skjedde på var oppsiktsvekkende brutal.

Browder klarer å få Kongressen med på en lov som setter russere som har vært involvert i grove menneskerettsbrudd på en svarteliste: Deres konti i USA fryses og de får ikke innreise. Det satt langt inne å få Obama til å undertegne loven og det sto ikke mange navn på listen.

Men loven gjorde Putin fly forbannet. Den skal ha rammet ham personlig. Putin er en av verdens rikeste menn.

Han sa opp avtalen som lot amerikanere adoptere russiske barn. Men mer interessant: Han satte igang en kampanje mot loven, og han hyret inn advokat Natalja Veselnitskaja som hadde arbeidet for påtalemakten i Moskva.

Skal man oppnå noe i USA må man ha folk med kontakter: Veselnitskoja hyret Fusion GPS. Det samme selskapet som laget drittpakken om Trump.

As it turns out, Veselnitskaya hired Fusion GPS to lobby the U.S. government on this very issue, one extremely pivotal to Putin’s monetary interests.

In July, Browder testified that «Veselnitskaya, through Baker Hostetler, hired Glenn Simpson of the firm Fusion GPS to conduct a smear campaign against me and Sergei Magnitsky in advance of congressional hearings on the Global Magnitsky Act.» This alleged smear campaign took place in 2014, two years before the presidential election. Through this business, Veselnitskaya made friends with Fusion GPS.

Browder forklarte seg for en Kongress-komite i juli i år. Demokratenes Dianne Feinstein sa det var en av de beste vitnemål hun hadde hørt. Browder er en liberaler. Kan det være at tvilen melder seg etter hvert?
Puslespill
Times forsider er en studie i en vedvarende, systematisk kampanje for å fremstille Donald Trump som en trussel mot nasjonen. Det er når man ser på gehalten i påstanden og vurderer dem opp mot tausheten rundt Hillary Clintons Russland-forbindelser, at man ser omfanget av kampanjen. Mediene løper Hillarys ærend, en kandidat som velgerne avviste. Det vil ikke CNN og de andre mediene ta inn over seg. De er blitt som EU og Brussel-byråkratiet. De godtar ikke folkets dom hvis den går mot deres egne interesser.
Russia collusion og kampen mot Trump er blitt en så svær affære at journalistene mister oversikten. New York Times hadde så sent som 27 oktober en artikkel om Trump jrs møte med Veselenitskaja som ikke bærer ved til Trump-bålet, slik den var ment som, men like gjerne kan tolkes inn i en rammefortelling der Putin og Hillary hadde felles interesse av å ramme Trump.
Hillary har med sin rolle som utenriksminister vist at hun ikke har noen skrupler. Hun selger ut vitale sikkerhetsinteresser hvis det tjener hennes sak. Hun har allerede gjort Putin en kjempetjeneste ved å selge ham 20 prosent av uranforekomstene. Hvorfor ikke fortsette samarbeidet og ramme Trump?
De russiske dukkene er lag på lag. Trump hadde sagt flere ganger at han ønsket et bedre forhold til Putin. Dette kunne brukes mot ham. Var han ikke i virkeligheten en løpegutt for Putin?
Ved å klistre Putin-merket på Trump kunne Hillary lede oppmerksomheten bort fra hennes eget Russia-gate. Tross alt hadde historien om Uranium One-salget stått i New York Times i 2015. Ingen som leste den kunne tro at Hillary kunne bli president etter dette.
Men mediene fulgte ikke opp. De lot saken dø. Slik de unnlot å hente frem alle andre skandalene som ligger i Clintons kjølevann. Selv når likene ramlet ut av skapet, så de en annen vei. Hvis mediene hadde gjort jobben ville det vært henne Bob Mueller etterforsket.
Bilde: Mediene har klart å gi inntrykk av at Trump står for et angrep på selve sannheten i demokratiet. Ingenting av det Trump sier er til å stole på. Det er vanskelig å tenke seg en større trussel. Den er eksistensiell. Borgerne skal overtales til å tro at det er mediene og Hillary som står for sannheten, som vet å skille fakta fra fiksjon, løgn fra sannhet. Men amerikanere med hukommelsen i behold vet at Clintons lyver så det renner. Hvis de skulle ta Times påstander alvorlig måtte det bety at 63 millioner velgere ikke vet forskjell på løgn og sannhet. Hvem eier da sannheten? Times forsider minner om RT og Kremlas propaganda som systematisk undergraver tilliten til sannhet i Vesten. Nok et eksempel på at modus operandi gir samme resultat.
Makta rår
Men Putin tok det for gitt at Hillary skulle bli nr 45 og utnyttet det til sin fordel. At renkespillet mot Trump svekket tilliten til det amerikanske politiske systemet, var bare til hans fordel.
Putin har drevet psykologisk krigføring mot Vesten i lang tid. Hillary så det ikke slik. For henne handlet det ikke om USAs interesser. Det handlet om hennes egne. Hun hadde allerede mange svin på skogen. Det gjaldt å skjule sporene. Hvis hun kunne få Trump til å fremstå som farlig, uberegnelig og i lommen på Putin, ville hun slå flere fluer i ett smekk.
Denne hypotesen melder seg og den har en overbevisende indre logikk, som Tyler O’Neil skriver i pjamedia.com:

The Fusion GPS connection raises a supremely interesting question: Did the Clinton campaign actually orchestrate the meeting between Trump campaign officials and Veselnitskaya? Is the entire Trump-Russia collusion narrative the result of a Clinton set-up?

After PJ Media’s Liz Sheld suggested the idea to this reporter, it seemed increasingly plausible. Not only does the timeline work out, but Clinton attacked Trump as Putin’s puppet and Clinton’s connections to Russia had been powerfully reported in 2015. What better way to distract from Clinton’s ties to Russia than proving «collusion» on Trump’s part?

FBI og justisdepartementet var selv kompromittert fordi de gikk med på å mørklegge det russiske spionnettverket og infiltrasjonen av amerikansk atominfrastruktur. En informant for FBI fikk munnkurv av Justisdepartementet, først onsdag denne uken opphevet Justisdepartementet munnkurven, etter påtrykk fra Kongressen. Denne informanten skal nå vitne for Kongresskomiteene.
Det er flere aktører i denne sagaen. En av dem heter Julian Assange. Hvorfor ble han så forbannet på Hillary at han ville gjøre alt for å ødelegge hennes sjanser? Det kan være at det han lærte om hennes metoder via epostene var så kompromitterende at han formente seg på at hun ikke skulle bli nr. 45.
Demokratene har kjørt frem Assange og wikileaks som del av Russian collusion. Men det er mange ubesvarte spørsmål. Ett av dem lyder: Hvorfor lot ikke Hillary FBI undersøke serverne i demokratenes hovedkvarter etter at man oppdaget at de var blitt hacket?

Sannheten kommer frem, bit for bit. Fusion GPS offentliggjorde navnet på klienten som betalte for Trump-mappen for å slippe å offentliggjøre sine bankregistre. De ville avsløre hvem som har vært klienter. F.eks. Natalja Veseltniskaja. Det kan være at sammenhengene blir litt for tydelige. Follow the money.