Kommentar

Jonas Gahr Støre i Thomas Knarviks strek.

Arbeiderpartiet har et problem. Det heter Jonas Gahr Støre. Hvordan skal partiet kvitte seg med en leder som åpenbart ikke appellerer til partiets velgere?

Støre har ingen kjemi med Ap-velgerne. Han har den aura av utilnærmelighet og ufeilbarlighet som overklassen oppflaskes med og som får dem til å tro at de er bedre enn andre.

Mediene har vist at Jonas Gahr Støre ikke er dét. Alle trodde han var smart. Men de disposisjonene han har gjort som privatperson, tyder på det motsatte. En hvilken som helst partileder ville fått problemer med det Støre er tatt for. Som Ap-leder er det katastrofalt.

Men her er det respekten slår inn for en overklassegutt som stiger ned til folket: Folk tør ikke si at han er naken. Ikke så lenge Støre selv tar en «hva behager?» overfor journalister og offentlighet.

Det var en såret Støre som viste seg valgnatten. Selv da han led sitt livs største nederlag, klarte han ikke å oppføre seg som en partileder og si: – Jeg stiller selvsagt min plass til disposisjon.

Dét ville vært å ta ansvar. – Jeg tar det hele og fulle ansvar, skulle han sagt. Da hadde Støre fristilt partiledelsen. De kunne sondert stemningen og kanskje funnet ut at han burde få avløsning for at partiet skulle kunne starte på ny frisk.

Men Støre tenkte ikke på partiet. Han tenker mer på seg selv. Da han fikk spørsmål om de økonomiske dipsosisjonene hadde skadet ham, svarte han nei. Han trodde ikke det. Alle visste at han løy, men ingen fikk seg til å gå ham nærmere på klingen.

Hadde det vært en FrP-leder, ville pressen revet ham eller henne i filler. Et slikt svar ville bare gitt dem blod på tann.

Men ikke når det gjelder overklassegutten som ble Ap-leder. Støre har en innebygget arroganse som han overfører på omgivelsene. Han tvinger dem til å danse etter hans pipe. Selv når han har ledet partiet til det nest største nederlaget på 90 år.

Hva forteller det? Det sier noe om at Ap er svakt. Noen få røster har tort si det opplagte: Fritjof Jackobsen i VG og Skjalg Fjellheim i Nordlys. Arne Strand antydet det. Støre må gå av.

Men så stor er respekten for overklassegutten som steg ned til dem at de ikke tør å si det alle vet.

Det har nok noe å gjøre med de dynastiske tendensene i Ap som begynte med Harlem Brundtland. De kjørte EU-kampen på tvers av sitt eget grunnfjell. Trykket det ned i halsen på dem. Det demoraliserer.

Stilt overfor et fenomen som Gahr Støre kan man fristes til å si: Janteloven har sine gode sider.

Alle vi som har vokst opp blant vanlige mennesker, vet at man ikke skal tro man er noe. Dette gjør at man utvikler en sans for hva andre folk mener. Er man i offentligheten, kan dét komme godt med. Du føler instinktivt hvordan folk reagerer.

Gahr Støre har ingen slik sans. Han er bare fylt av seg selv og sin egen ære.

Det er den han er opptatt av å beskytte. Nå har han tatt Norges største parti som gissel.

Hvis de ikke manner seg opp og viser ham døren, kommer det ikke til å være størst ved neste valg.