Sakset/Fra hofta

24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; 25 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; 27 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort! (Matteus 7, 24–27)

Hva skal vi bygge samfunnet vårt på? Dagen for et stortingsvalg bør være et rett tidspunktet til å dvele litt med hva vi satser framtiden på.

Vi skal ikke blande religion og politikk, har vi hørt til det kjedsommelige, men få kommer med et godt alternativ. Hva innebærer alle de gode verdiene ulike politikere holder fram? Hva mener de egentlig med begrepene toleranse, raushet, nestekjærlighet, varme osv osv? Gir de oss fast grunn under føttene?

For en tid tilbake ble leder i KrF Knut Arild Hareide spurt om han ville forby det heldekkende klesplagget niqab. Han svarte nei. Han svarte nei til å forby den mest kvinnediskriminerende praksisen på norsk jord, et plagg selv marxisten Pål Steigan i sin tid omtalte som et kvinnefengsel.

I Sverige blir man rasende på Sylvi Listhaug når hun våger å peke på hva som skjer i landet.

Hvordan har det blitt slik?

I klassisk kristen tro er et sant og ekte gudsforhold en gave fra Gud, det er ikke noe vi gjør oss fortjent til. Gud er den som gir, og mennesket er den som tar imot. I europeisk historie var dette en fellesnevner for menneskelig innsikt; prestasjonsfromhet ble sett på som en uting. Mennesket evne til å elske Gud var en konsekvens av at han elsket oss først. Og dermed ble også vår evne til å elske våre medmennesker et resultat av hans kjærlighet til oss. Vi hadde ingenting å rose oss for. Det ga oss et fundament.

I dag er situasjonen snudd på hodet. Politikere står fram, den ene frommere enn den andre, og de ber oss tro på dem fordi de er så gode og varme. Det mangler ikke på selvros. De ønsker at samfunnet skal bygge på nettopp deres verdier, eller mangel på sådanne, og de reagerer med avsky dersom du våger å si dem imot.

Dagens politikere tror stort sett ikke på Gud. Selv politikere i KrF er livredde for å begrunne sine standpunkt i troen på Guds mening med mennesket. De tror på seg selv og egen nestekjærlighet. Det og ingenting annet, og da blir også deres egen godhet et resultat av egne prestasjoner. Deres nestekjærlighet er etter deres oppfatning deres eget verk, de elsker oss fordi de de selv er gode, og mener de fortjener vår tillit og stemme. Dersom vi våger å kritisere dem, oppfattes det som kritikk av deres eget etiske utgangspunkt, dem selv. Det er som om de forstår at kritikk av deres verdier er det samme som å si at deres fundament er som sand, ubrukelig i møte med destruktive krefter. Derfor blir reaksjonen på Sylvi Listhaug så kraftig. Hun pirker bort i sine motstanderes selvbilde når hun hevder at deres politikk gir uønskede resultater, og de tåler det ikke. De fremviser en moralisme som tradisjonelt har vært et kjennetegn i totalitære samfunn, men ingen spør hva som er endestasjonen på deres kamp mot meningsmotstandere.

En slik selvopptatt fromhet, som tydelig foretrekker det menneskeskapte fremfor det gudgitte, har imidlertid vidtrekkende politisk konsekvenser. Når lovgiverne begynner å konstruere sin etikk på egenhånd, vil moralismen alltid fortrenge siste rester av både gudsrelasjon og medmenneskelighet. Medmenneskeligheten forutsetter en guddommelig relasjon, og det er da ikke for ingenting at den varmen dagens liberale snakker så varmt om, ikke leder til annet enn hjelpeløshet i møte med undertrykkelse og kaos.

Politikere som bygger sine samfunn på usikker grunn er nødt til å la noen andre enn dem selv ta ansvaret for at det gikk galt. Gode verdier kan jo ikke føre til kaos og død.

Godt valg!

Les også

Våre nye fariseere -
Frykten for frykten -
Når verdier blir alt vi har -
La frykten bli vårt våpen -
God jul -

Les også