Innenriks

Så var det altså en grense for hetsen mot Sylvi Listhaug. Den gikk ved direkte sitatfusk ledsaget av sterke bilder i en AUF-video. Tarveligheten nådde et bunnivå. Jonas Gahr Støre ser alvorlig på videoen, men han kommer ikke utenom at ungdommene i AUF har lært av sine politiske foresatte.

Det er et faktum at både Aps leder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske har brukt den siste tiden til å intensivere mobbingen av Sylvi Listhaug. Gang etter gang har de med moralsk indignasjon beskyldt Listhaug for å skape splittelse og et kaldere samfunn. I forsøket på å vinne velgere har Ap-veteranene fullstendig mistet den anstendighet de hevder å forsvare. Og styrken i angrepene mot Listhaug ser ut til å ha økt omvendt proporsjonalt med meningsmålingene.

Stadig flere har meldt seg på mobbekampanjen. En forlagsdirektør er overraskende nok også forblindet, mens en selvutnevnt ekspert på lederskap har handlet som forventet. Ingebrigt Steen Jensen ledet et opprop også før valget i 2013. «Valget 2013 er et skjebnevalg», skrev Jensen den gangen. Nå i 2017 kjører han da capo: – Dette er et skjebnevalg.

Fra 1600-tallets Røros skriver Johan Falkberget om Kiempe-Ane som i fjøsklær og med avskåret hårflette møtte til straffen i skamstokken. Synden var at hun hadde båret frem et barn – uten å være gift. Barnet var den langt mer kjente romanfiguren An-Magritt. Kiempe-Ane ble dømt selv om vitneutsagn tydet på voldtekt og Anes totale uskyld. Vergen leide Ane til gapestokken og for å tekkes øvrigheta og presten spyttet han Ane i ansiktet.

Er det slik AUF også har tenkt? Slapp de den smakløse videoen for å tekkes øvrigheta i moderpartiet?

Byttet var fanget og Listhaug satt i offentlig gapestokk, mens godt voksne, privilegerte menn slengte brune spyttklyser mot henne. Ikke rart ungdommene i AUF slapp filmen om Listhaug. Hvordan kunne de vite at det faktisk finnes en grense – også i AUF?