Tavle

Stovner bibliotek fikk meg som fast bruker i 1975. Jeg var 10 år og hadde bodd to år på Stovner da Stovner senter ble oppført. Omtrent på samme tid ble vi lovet idrettshall og svømmehall og det gledet vi oss til. Jeg så ikke noe til noen av delene før jeg flyttet som 20-åring – men registrerte at 26 år etter at jeg flyttet, så var svømmehall på Stovner blitt «livsnødvendig». For tiden pågår det et «områdeløft» – og de som bor i området ønsker seg svømmehall. Og det får de. Det er planlagt oppstart av forprosjekt høsten 2017. Det kom for sent for de fleste nordmennene på Stovner for de bor ikke der lenger. Men fint at det endelig skjer. Bassenget vil nok bli mer brukt enn lysløypa bak i Gjelleråsen.

Men tilbake til Carl Deichman. Biblioteket lå i 2. etasje, rett opp fra den store trappen midt på torget. Lyst og trivelig og stort. Jeg kommer fra en leseglad familie med stappfulle bokhyller så lånekortet ble flittig brukt. Hver uke troppet vi opp med ferdigleste bøker som skulle byttes i nye. Etter noen år flyttet biblioteket ut av senteret og Hennes & Mauritz overtok lokalene i 2. etasje. Biblioteket havnet bak senteret, i et ombygget garasjebygg. Det lå rett ved siden av Fossumberget skole og mange timer ble tilbrakt der med eksamenslesing som alltid er og var best uten noen form for distraksjoner.

Det er rart med gamle tufter. Jeg kan fremdeles huske hvordan det luktet inne på biblioteket. Det var kanskje ikke akkurat noen flotte og ærverdige lokaler, men for meg var tilgangen på bøker det vesentlige, ikke takhøyden.

Nå skal biblioteket på Stovner flytte tilbake inn på Stovner senter. Tilbake dit det kom fra. I løpet av disse årene er brukerne skiftet ut. Vi opprinnelige brukere kommer aldri tilbake til Stovner. Vi hører ikke hjemme der lenger. Og det har da også biblioteket forstått:

Groruddalen