Innenriks

Aftenposten har snakket med et tjuetalls Ap-folk på Arendals-uka, og de er alle bekymret for at partiet skal gjøre et dårlig valg. Indirekte tviler de på at Jonas Gahr Støre er den rette lederen. Han er ikke den de trodde han var.

Tvilen kan forkles som feil politiske veivalg: Støres flørt med Hareide og Venstre, kontra den kjølige skulderen til SV og MDG og Rødt, faller ikke i god jord hos dem Aftenposten har snakket med. De liker ikke sentrums-orienteringen.

Det som mangler hos både tillitsmenn i fagforbund og Aftenposten, er en erkjennelse av at det politiske landskapet er i støpeskjeen.

Tidligere statsråd Dag Terje Andersen var i Politisk kvarter i morges med Anniken Hauglie fra Høyre. Andersen kvernet på en undersøkelse som viste at deltidsarbeid ikke var noen suksess. Bjørn Myklebost syntes dette ble litt for enkelt og forsøkte å utfordre Andersen. Da han tillot seg å si at Andersen svartmalte, fikk Andersen nok: – Nå synes jeg du kverulerer.

Jeg har aldri hørt en Ap-politiker miste tålmodigheten med en NRK-journalist på den måten. De har pleid å få det servert på et fat. Den tiden er over, selv i NRK: Ap-politikere må i det minste late som de anstrenger seg.

Det er her Ap svikter og Høyre vinner. Høyrefolk har fått ledererfaring og forstår at ordet «modernisering» betyr at man er villig til å prøve noe nytt. Ap holder på det gamle. De vil tilbake til de gamle løsningene: mer offentlig styring, flere fellesoppgaver, og da er selvsagt svaret: mer skatt.

De hører ikke at det lyder surt. Og negativt.

Harald Stanghelle er inne på det: Jonas Gahr Støre har satset på at velgerne skal kjøpe fortellingen om et retningsvalg. Men velgerne ser nesten ikke forskjell på partiene. Hvordan kan det da være et retningsvalg? Velgerne får heller en fornemmelse av at Jonas Gahr Støres kurs er noe de ikke vil ha. De vil ikke ha mer skatt. De vet hva pengene går til: Underhold av mennesker som ikke kommer ut i produktive jobber fordi de mangler enhver forutsetning for å fungere. Gahr Støre sier det selv: De kommer hit som analfabeter.

Men var det kanskje på tide å si høyt at løftet om 8000 syrere var overmodig? At det norske fellesskapet ikke klarer å håndtere de forpliktelsene politikerne har pålagt det?

Har vi noen gang hørt en Ap-politiker innrømme eller beklage?

Selv om asylstrømmen har skrumpet inn til en bekk, kommer det fortsatt 16.000 i året på familiegjenforening. Dét snakkes det ikke høyt om. Selv Sylvi snakker ikke om det. Da må man gjøre noe med konvensjonene.

Tenk over tallene: På to år kommer det 32.000 mennesker, tilsvarende befolkningen i en mellomstor by. På fire år en stor by og på ti år blant våre største.

Ti år, og det kommer ingen signaler om at det er for mye, eller at det ikke går.

Det går ikke. Det er hva folk har kommet frem til. Gahr Støre vil ikke høre på det øret.

På Södermalm i Stockholm har avviste afghanere gått til sit-down-streik, og de gjør mye av seg. Södermalm er bydelen hvor den politisk korrekte kreative klassen bor: mange journalister. Sossarna fikk 52 prosent. De har vært de mest ivrige til å hilse migranter velkommen. Men nå lugger det. Politiet får stadig telefoner fra irriterte beboere: De vil ha demonstrantene fjernet. De forsøpler, griser til og gjør området utrygt.

Velkommen etter, sier andre. Nå får dere merke konsekvensene av deres egen politikk.

Også Norge har nådd et slikt vendepunkt. Alvoret er begynt å gå opp for folk.

Når Ap-ledelsen bygger sin strategi på at det er Ernas kurs det er noe galt med, bommer den totalt.

Hvis Ap skulle hatt håp om å appellere til velgerne, måtte man ha overgått Erna. Vært mer brutalt ærlig. Men det ville betydd å konkurrere med Sylvi. Dét klarer ikke Ap. Det krøller seg inni dem.

Ap har rett og slett malt seg inn i et hjørne, og der blir de sittende.

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/VVKVl/Velgerne-tror-ikke-pa-Aps-fortelling

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/55PvK/Ap-politikere-frykter-Store-har-gjort-en-skattetabbe