Kommentar

Mediene forvrenger hva vestlige ledere sier når de forsøker å gjøre det som er deres oppgave: Forsvare våre samfunn. Når Donald Trump og James Mattis forsøker å advare Nord-Koreas leder mot å leke med ilden, er det de som fremstilles som truende, på linje med Kim Jong Un.

Dette ble synlig mandag kveld da Donald Trump sa at Nord-Korea burde slutte å true USA, ellers risikerte landet å bli møtt av «ild og vrede som aldri før har vært sett i historien».  Normalt skulle dette utløst patriotiske følelser i mediene. Men Michael Holmes i CNN begynte øyeblikkelig å sammenligne Trump med Kim Jong Un og karakterisere begge som mentalt ustabile.

Noe lignende har knapt vært sett i moderne amerikansk politikk:

Selv når termonukleær krig truer velger mediene å angripe presidenten. Det er han som problemet.

Det finnes alltids eksperter og tidligere tjenestemenn som er villig til å gå god for sammenligningen.

Mediene stiller ikke de fundamentale spørsmål: Hvem har ansvaret for at vi har havnet i den situasjonen vi nå er? Hvilke politikk er blitt ført? Er svaret på dagens trusler mer av det samme som har brakt hos hit?

Norsk journalister befinner seg i samme spor som CNN, bare enda dummere. I USA finnes mange tenke-tanker og journalister som leverer informasjon som gjør at opplyste mennesker forstår at amerikanerne ser ned «the barrel of a gun». Truslene fra Nord-Korea er eksplisitte. Selv Kari Bjørgaas må innrømme: – De er detaljerte.

Kim Jong Un var i natt eksplisitt på at de utarbeider planer for å skyte raketter ot Guam. De skal gå over Japan. Dette er som å stille ultimatum: Japan kan ikke akseptere at det flyr raketter over japansk territorium.

Kim Jong Un vil ha en showdown.

I denne situasjonen sier forsvarsminister James Mattis det som er hans oppgave: Kim Jong Ung leker med regimets eksistens og det nordkoreanske folk overlevelse. Pressemeldingen fra Pentagon er meget dyster:

The DPRK must choose to stop isolating itself and stand down its pursuit of nuclear weapons.  The DPRK should cease any consideration of actions that would lead to the end of its regime and the destruction of its people.

På ntb’sk blir dette:

Nord-Korea bør stoppe sin overveielse av handlinger som vil lede til «slutten på regimet og ødeleggelse av dets folk», sier Mattis i en uttalelse onsdag kveld.

Men når det når Aftenposten og Dagsavisen blir det til at Mattis truer med å utslette det koreanske folk:

USAs forsvarsminister truer Nord-Korea med «utslettelse av dets folk» (Dagavisen)

USAs forsvarsminister truer Nord-Korea (Aftenposten)

med ingressen:

– Nord-Korea bør stoppe å vurdere handlinger som vil lede til regimets undergang og tilintetgjørelse av dets folk, sier USAs forsvarsminister Jim Mattis.

Avisene spisser Mattis uttalelse og får den til å høres mer aggressiv enn den er. Ved å gjøre advarsel til trussel kan «dialog»-aktørene få større handlingsrom: Dvs vil si FNs generalsekretær og Angela Merkel:

– Generalsekretæren fortsetter å være ekstremt bekymret for den pågående situasjonen og er urolig for økningen i konfronterende retorikk, sa generalsekretæren via talsmann Stephan Dujarric onsdag kveld, ifølge Reuters.

Den tyske regjeringen ber USA og Nord-Korea vise tilbakeholdenhet etter utveksling av krigstrusler.

– Vi observerer den økende retorikken vedrørende den koreanske halvøya med den største uro. Vi ber alle parter beherske seg, sier utenriksdepartementets talsmann Martin Schäfer.

Han la til at den tyske regjering er overbevist om at militær maktbruk ikke er svaret på arbeidet med å få til en atomvåpenfri sone.

Denne symmetri mellom to parter er noe vi kjenner fra andre områder: Jonas Gahr Støre snakket om «ekstremister på begge sider» under karikaturstriden og mente Vebjørn Selbekk. Han har ikke beklaget det.

Et annet ord for det samme er ekvivalens: Noe ligner noe på annet. Trump er like gal som Kim Jong Un.

Dette er ikke noe som kommer dettende. Det er et bilde som er bygget opp over lang tid, helt fra Trump lanserte sitt kandidatur og økte i styrke da han fikk vind i seilene.

Mediene erklærte Trump krig da han i inntredelesestalen sa han ville drain the swamp.

Det nye er at de tar denne krigen med over i det som kan bli en varm krig. Det sier noe om hvor dypt fiendskapet stikker. De er villig til å spille hasard med USAs fremtid. Normalt slutter alle medier opp om presidenten i en krisesituasjon. Men ikke denne presidenten. De liberales hat mot Trump er sterkere enn kjærligheten til Amerika.

Da er kløften og motsetningene blitt store.

De liberale eventyrer USA troverdighet når presidenten og forsvarsministeren forsøker å avskrekke fienden som åpent har erklært sine hensikter.

Når Mattis minner Nord-Korea om hvilke formidabel slagkraft USA har og at USA vil bruke den hvis Nord-Korea gjør alvor av sine trusler, er dette avskrekking i sin reneste form.

Det burde i teorien være det appeasement-tilhengere var begeistret for. Herunder Merkel og Gutterez.

Men de gjør ikke det. De kaller det krigshisseri og konfronterende.

De har inntatt posisjoner som gjør at effektiv avskrekking kalles krigshissende og likestiller USAs president med en baby-diktator som kunne vært hentet fra fiksjonens verden.

Da er de nøytrale, fredselskerne gått over i rollen som det motsatte av det de påberoper seg: De står i ledtog med de som virkelig truer med å styrte verden ut i nukleær krig.

Fred er plutselig et annet ord for krig.

Orwells verden senker seg over oss.