Nytt

Syriske flyktninger i den jordanske flyktningeleiren Al Zaatari den 28. mars 2017. Livet her er ingen luksus, men man får være sammen med storfamilien. Mennesker som tilhører en klankultur i Midtøsten, har det bedre her enn i Norge. Illustrasjonsfoto: Ammar Awad / Reuters / Scanpix.

 

Utlend­ingsdirektoratet (UDI) må overbooke kvoten med 8000 syriske flyktninger utvalgt av FN som etter stortingsflertallets vedtak i 2015 er nøye håndplukket til å komme til Norge, skriver Vårt Land mandag. Et ikke nærmere spesifisert antall – statistikk føres ikke – nekter nemlig å flytte hit, men kvoten skal likevel fylles.

Personene det dreier seg om, befinner seg stort sett i flyktningeleirer i Tyrkia, Libanon eller Jordan. Når tiden nærmer seg for avreise til Norge, hvor en garantert fremtid venter, er det flere som vegrer seg.

UDI-talskvinne Tonje Øyan forklarer at årsakene er sammensatte. En viktig årsak er klantilhørigheten:

UDI ser at årsakene til at kvote­flyktningar takkar nei til Norge, er samansette. Mange ­syrarar er vant med å bu saman med storfamilien; foreldre, søsken og besteforeldre, forklarar Øyan. Også i flyktningleirane i Jordan og Libanon bur stor­familien saman.

– Så kjem dagen dei skal reise til Norge. Då går det opp for fleire at dei skal reise vidare – utan storfamilien, til eit land langt unna. Dette maktar dei ikkje, og takkar nei.

FNs høykommissær insisterer på UDIs forespørsel overfor flyktningene, uten at dette lykkes hver gang. Og ingen skal tvinges til å dra til Norge – hvor allmennheten derimot tvinges til å finansiere oppholdet for dem som aksepterer å komme til vårt land.

UDI-talskvinnen legger til at flyktningene også leter etter informasjon om Norge på nettet. Etter å ha konsultert denne formen for TripAdvisor, er det noen som blir skremt:

– Flyktningane les at i Norge stel barnevernet barn til minoritetsforeldre, eller at barn må symje nakne når skulen driv symjeopplæring. Norge står dermed fram som eit land dei absolutt ikkje vil reise til.

UDI prøver å rette opp dette inntrykket med en informasjonsfilm om det norske samfunnet for å få folk til å komme, sier Øyan. Om noen angrer og ombestemmer seg, får de komme likevel.

Hvorfor Norge går til slike anstrengelser for å gjøre seg lekre for utakknemlige utlendinger som ikke hører hjemme her, må man kanskje tilhøre det asyl-industrielle kompleks eller være uvanlig selvpiskende på Norges vegne for å forstå.

Hvem lanserer nakensvømming som obligatorisk skolefag?

 


Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons.