Innenriks

Bildet: På 1940-tallet ble det vanlig i USA å skille mellom de som var «in the know» og de som ikke var det. Etter ‘68 ble dette utvidet til et smaksfelt med store variasjoner. Men felles var en selvtilstrekkelighet og overbevisning om å tihøre og vite noe andre ikke gjorde. Dette smaksaristokratiet har i dag både et stilmessig politisk uttrykk. De som automatisk identifiserer seg med det, har ikke noe problem med å tenke høyt om hvordan man kan få uskadeliggjort den del av befolkningen som ikke er «med», det vil si, de kan få være med, hvis de tier stille. I det øyeblikk de opplater sin munn må noe gjøres.

En grunn til at red. endelig fikk mannet seg opp og gått over fra papir til digitalt abonnement på Aftenposten – prisen er under det halve – var faren for å utvikle junkie-avhengighet.  Man hisser seg voldsomt opp over ting som er det rene sprøyt.

Det finnes grader av sprøyt. Kronikken i dagens avis er et foreløpig bunnmål. Her foreslår to akademikere at ukvalifiserte velgere bør avstå fra å stemme. Det er nesten så de foreslår sertifisering av velgerne. På linje med førerkort.

Velgere som ikke har kunnskap om politikk og konsekvensene av sine politiske valg, kan sammenlignes med uansvarlige, fulle sjåfører.

På samme måte som vi har en moralsk plikt til ikke å kjøre i fylla, så har vi som velgere en moralsk plikt til ikke å stemme dersom vi ikke har kunnskap om politikk og følgene av våre politiske valg.

På 70-tallet sa man om Richard Nixon: Ville du kjøpt en bruktbil av denne mannen? Disse to herrene ville kunne gått inn i en amerikansk sit-com, men ville du sendt dine barne til en læreanstalt hvor de er representantive for nivået? Fra venstre førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Bergen, Espen Gamlund, og professor i filosofi, Universitetet i Stavanger, Kristian Skagen Ekeli.

Det de to lirer av seg er på linje med hva vanlige folk kan få seg til å si over noen glass. Det er ting man sier som man vet er ugjennomførlig, ren ønsketenkning. Forskjellen er at disse to fyrene forlener sprøytet med sine akademiske grader, og Aftenposten slår det opp.

Å skulle skille mellom de som er kvalifisert til å stemme og de som ikke er det, er umulig, med mindre man vil innføre metoder hentet fra før-demokratiske tider. Det ligger en historisk revers over disse tankene som kan ha fått Aftenposten til å tenke: Yes! De har satt på et bilde av Trump foran sine velgere. Vi tok budskapet likevel.

Hvis man ikke klarer å beseire «dem» i valg, så erklær dem ukvalifiserte, eller utilregnelige – presidenten har fått den diagnosen allerede.

Vi ser et spor fra Obamas «de som fortsatt klynger seg til religion og våpen», Hillarys «basket of deplorables», kjøret mot Trump og dette utspillet: Hva gjør vi med «dem»? Vi erklærer dem for ikke stemmeberettigede!

Det er en god dose Ludvig Holberg og Rasmus Montanus her:

Hvis de velger å stemme, så har de en moralsk plikt til å avlegge en velinformert og ansvarlig stemme. Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme.

Selv om man kan diskutere nærmere hva det vil si å avlegge en tilstrekkelig velinformert stemme, er det tungtveiende grunner til at inkompetente borgere bør avstå fra å stemme.

Vi kan formelig høre hvordan de to filosofene bare venter på å få oppdraget med å formulere en test som skal avgjøre hvem som er skikket og hvem som er uskikket.

Når det er grunn til å ta tøyset en smule alvorlig er det fordi de to sit-com-akademikerne gir uttrykk for den iboende autoritære strømningen i det illiberale demokratiet. Eliten har satt i gang et eksperiment uten å spørre folket, og når halvparten av folket sier stopp! ser eliten seg om etter måter å annullere resultatet på. Det enkleste ville være å umyndiggjøre de brysomme. Så var man kvitt problemet.

At «problemet» kanskje ville komme til å motsette seg umyndiggjøringen, ser ikke ut til å ha streifet dem.

Heller ikke at hvis man skal snakke kvalifikasjoner for å kunne stemme, er det en rekke andre grupper som det er nærliggende å se på.

Svært mange av de som har kommet hit mangler forutsetninger for å kunne stemme. De mangler elementær kunnskap, ikke bare om det politiske systemet, men partiene, hva de står for og deres politikere. Likevel har de stemmerett. Det er ingen som våger å si høyt at de burde gjennomgå en test.

Er det også disse de to filosofene tenker på? Neppe. Bildet av Trump viser med all tydelighet hvem adressaten er. Det gjelder velgerne av politikere som oppfører seg som populister. For det gjør jo aldri sosialdemokrater som lover gull og grønne skoger?

Aftenposten: Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme