Sakset/Fra hofta

Hizbollah-kvinner ærer barna til de falne krigerne under en markering i Beirut 25. juli 2015. Foto: Aziz Taher/Reuters/Scanpix

I går kom regjeringens forslag om å forby bruk av ansiktsdekkende plagg for elever og ansatte i skoler og barnehager. Forslaget omfatter plagg som ansiktsmaske, finlandshette – og niqab – og begrunnelsen er at plaggene hindrer god kommunikasjon og dermed god læring. Forslaget er et forsøk på å få et landsdekkende forbud, så langt har det vært opp til den enkelte skoleeier eller fylkeskommune å vedta et slikt forbud.

Forslaget møter selvsagt umiddelbart motstand; lederne for elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon slapp raskt til i media i går med sin kritikk av forslaget. Humanetisk forbund er visst også usikker på om de kan gi sin tilslutning til et slikt «radikalt» forslag.

Regjeringen har nok bevisst valgt å begrunne forslaget med ønske om å legge til rette for god kommunikasjon og læring, men for sikkerhets skyld har de fått avklart at dette slett ikke vil være i strid med menneskerettighetene. Det er jo enda godt; det er fortsatt en større rettighet å se hverandre i øynene enn å skjule ansiktet bak en maske.

Alle skjønner jo hvor man vil med dette forslaget, nemlig å hindre framvekst av bruken av niqab blant ansatte i skoler og barnehager – og blant studenter på universitetet. De færreste er vel plaget med medstudenter iført finlandshette i auditoriet. Dette må imidlertid ikke bli overtydelig og til tross for innpakningen av forslaget, er flere straks på banen og ønsker å legge vekk hele forslaget.

Vi skal derfor – i offentligheten – ikke snakke for mye om plagget niqabs kopling til ekstrem islamisme. Det blir for tungt og vanskelig. I tillegg er nå hijab i skolen ikke et diskusjonstema, for hva er et «lite skaut» mot en fullstendig tildekning av kropp og ansikt?

De fleste som har vært i nærkontakt med plagget niqab, om det er på t-banen eller på fortauet, kjenner nok på et visst ubehag. Et ugjenkjennelig menneske, en kvinne som er der men likevel ikke er der. Hvorfor stiller ikke journalistene dette spørsmålet til de som forsvarer den såkalte retten til å bære dette plagget; ville du være komfortabel om ditt barn møtte en niqab kledt ansatt hver morgen i barnehagen? Hvordan ville barnet reagere?

Niqab burde ikke være et diskusjonstema i et land som kaller seg et av er verdens mest likestilte. Hva så med hijab – og hijab i skolen? Et plagg som legger godt til rette for «oss og dem» – og som påviselig understøtter at kvinnen er underordnet mannen? Hijab er ingen ansiktsmaske og hindrer i mindre grad kommunikasjonen – ergo blir det vanskeligere å «pakke inn» et forslag om forbud i skolen. I et av verdens mest likestilte land.