Innenriks

Angela Merkel vil ha Facebook-politi og Marc Zuckerberg er helt på linje. Apparatet arbeider allerede. Det arbeider hånd i hanke med aktivister, delvis finansiert av EU, Europarådet/Thorbjørn Jagland og George Soros. Fra FN kommer et lignende trykk. I sum utgjør det en formidabel maktblokk mot enkeltborgeren som ønsker å si sin mening.

Først legger redaksjonene ned kommentarfeltet på rekke og rad: Aftenposten la ned Debattsentralen, Dagbladet stengte kommentarfeltet, det samme gjorde Minervanett.no. Hva er neste skritt? Å utvide redaksjonsansvaret til å gjelde kommentarfeltet.

Da blir redaksjonene juridisk ansvarlige for alt som ytres og vil måtte passe på som smeder for ikke å risikere anmeldelse.

Det er generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, som gjør oppmerksom på konsekvensene av et slikt forslag, som Norsk Journalistlag har kommet med.

Dagens lovverk lider av en skavank: Redaksjonsansvaret gjelder kun skriftlige publiseringer og kringkasting, ikke digitale. Dette må rettes opp. Publisering må være plattformnøytralt.

Men noe annet gjelder brukergenerert stoff.

Norsk Journalistlag vil ha en lovpålagt kontrollordning for redaktørene som også omfatter det brukergenererte innholdet. Med henvisning til det presseetiske regelverket konkluderer de med at «dagens praksis kan fortsette». Det kan virke besnærende, men er etter vårt syn problematisk.

For det første pålegger man da i prinsippet et personlig objektivt straffeansvar for noe som ligger utenfor den ordinære redaksjonelle kontroll. Det vil fort kunne føre til at flere redaksjoner velger å legge ned kommentarfeltene, og at færre kommer til orde i debatten i redaksjonsstyrte medier.

For det andre er det viktig å skille mellom jus og etikk. I Norsk Redaktørforening rådgir vi jevnlig redaktører i håndtering av brukergenerert innhold. Vi mener det fortsatt bør være en presseetisk veiledning og ikke en strafferettslig. Dersom etikken blir jus, vil det undergrave den presseetiske selvdømmeordningen g til slutte kunne flytte de presseetiske vurderingene til domstolene.

Dette var viktige påpekninger. Hvis deler av opinionen har vanskeligheter med å slippe til orde i hovedstrømsmediene, hvis de i det hele tatt har kommentarfelt, og disse går til de to eneste alternative mediene – Document og rights – som har små ressurser sammenlignet med de store, kan aktivistgrupper sitte med skjermdumpknappen og lete etter innlegg som bryter det etiske regelverket. Dette er såpass strengt at det ikke vil være vanskelig å finne eksempler ut fra dagens politiske skjermingsregler. Det er forskjell på Loke og Tor i synet på flerkultur, det som er  legitim kritikk for noen er «hensyn» og krenkelse for andre.

Vi risikerer at politiske aktivister får et instrument de kan bruke som våpen til å gjøre alle redaksjoner like tannløse som idag.

Det er sunt og riktig at Norsk Redaktørforening betakker seg for å skulle stå juridisk ansvarlig for hva folk måtte finne på å skrive etter en flaske rødvin en lørdagskveld. Konsekvensene kan bli store.

For oss i opposisjon til det rådende paradigmet er konsekvensene mye større og alvorlige.

At det journalistenes egen fagforening som fremmer et slikt forslag sier mye om hvor de står politisk.

Denne uken har Sosialistisk Ungdom og Antirasistisk Senter gått inn for straffeansvar for å trykke «liker» på Facebook.

Sensurlysten er stigende. Det tyder på at man er på vikende front og det eneste man har tilbake er rå makt, forkledt som hensyn og domstoler.

 

Innlegget Kommentarfelt og ansvar, finnes kun i Aftenpostens papirutgave, fredag 9. juni.