Christian Skaug Justispalasset på Piazza Cavour i Roma, hvor kassasjonsdomstolen holder til. Foto: Wikimedia Commons (utsnitt).
En indisk sikh bosatt i den norditalienske provinsen Mantova som i 2013 ble anholdt og bøtelagt fordi han gikk på offentlig sted med en lang kniv, valgte ikke å vedta boten, for deretter å ta saken gjennom hele rettssystemet, idet han anførte at kniven – i likhet med turbanen – er et symbol på religionen som han er forpliktet til å bære.
Domstolen i Mantova avviste i 2015 klagen fra sikhen, som anket videre oppover, men nå foreligger endelig dom i hans disfavør fra kassasjonsdomstolen, som i praksis omtrent tilsvarer Høyesterett i Norge.
For selv om han slapp å betale boten, tapte han på det viktigste punktet: Domstolen begrenset seg nemlig ikke til å avvise påberopelsen av religionsfriheten, den kom også med en generell formaning til migranter i Vesten, som La Repubblica oppsummerer på denne måten:
Migranter som har valgt å leve i den vestlige verden, er «forpliktet» til å innrette seg etter verdiene i samfunnet hvor de har valgt å «slå seg ned» vel vitende om at disse «er forskjellige» fra deres egne. «Det er ikke akseptabelt at troskapen til egne verdier, selv om de er legitime etter lovene i opphavslandet, medfører en bevisst overtredelse av verdiene i vertssamfunnet.»
Til domspremissene hører intet mindre enn en samfunnsanalyse:
«I et multietnisk samfunn – fortsetter kjennelsen fra landets høyeste domstol – krever sameksistensen mellom personer av forskjellig etnisitet at man identifiserer en felles kjerne som både migranter og vertssamfunnet må anerkjenne. Selv om integreringen ikke tvinger en til å gi avkall på ens opphavelige kultur – slik det er forutsatt i grunnlovens paragraf 2, som fremhever den sosiale pluralismen – er respekten for menneskerettighetene og vertssamfunnets juridiske system en uoverstigelig grense.»
«Innvandrere har en essensiell forpliktelse til å innrette sine egne verdier etter verdiene i det vestlige samfunnet hvor de fritt har valgt å slå seg ned. De må på forhånd undersøke om deres egen adferd er forenlig med prinsippene som regulerer vertssamfunnet […]
Kjennelsen viser en sivilisatorisk selvsikkerhet som i Nord-Europas godhetsposerende kretser ville ha blitt utlagt som etnosentrisme, kanskje også som noe ekstremt. Men vi skal aldri glemme at de virkelige ekstremistene er disse som gir avkall på den vestlige sivilisasjonen.
