Nytt

Bilde: Når man ansetter en kommunikasjonsmedarbeider i den katolske kirke med bakgrunn fra homobevegelsen importerer man storsamfunnets kultur, slik NRK promoterer homokultur i serien Skam. Det er det NRK-kulturen, som Hans Rossine har bakgrunn fra, aktivt promoterer. Men det er å undergrave kirken innenfra. Foto: Oswaldo Rivas/Reuters/Scanpix.

Når Islamsk Råd Norge skal ansette kommunikasjonsmedarbeider som skal skape «tilhørighet til det norske samfunn» ansetter det en person med niqab, dvs det gir det norske samfunn fingeren.

Når Oslo Katolske Bispedømme skal ansette en kommunikasjonsmedarbeider ansetter de en journalist som står utenfor den katolske kirken, med bakgrunn fra Europa-bevegelsen, Unge Høyre, Gaysir.no og Pride-festivalen.

Det er en asymmetri her som sier mye, men som man ikke skulle tiltrodd den katolske kirke. Den er langt mer konservativ i spørsmål om homofili og seksualmoral enn den protestantiske.

Likevel har man utlyst en stilling som unngår å stille krav om lojalitet til kirkens budskap. Formuleringen i utlysningen er meget vag:

«sympati og forståelse for Den katolske kirkes oppdrag i Norge».

Oslo Katolske Bispedømme har unnlatt å stille de krav om lojalitet og kirke-tilhørighet som diskrimineringsloven åpner for. Er det mulig å tenke seg at Islamsk Råd skulle ansatt en ikke-muslim? Nei, det er ikke det. Men innen kirken er visst alt mulig.

Det er vanskelig ikke å se ansettelsen som en provokasjon. Kommunikasjonssjef Hans Rossiné må bære ansvaret sammen med den etterhvert herostratisk berømte Lisa Wade. Disse to har sammen med selskapet Hodejegerne funnet frem til Petter T. Stocke-Nicolaisen.

Stocke-Nicolaisen er «innafor» medie-Norge, og det politiske Norge, men han er ikke «innafor» den katolske kirke. Hvordan skal han da kunne kommunisere hva kirken står for?

Trostilhørigheten er det viktigste. Kun tilhørigheten gjør det mulig å forstå kirken og de ulike syn, på en måte som belyser og ikke skaper konflikter. Men i tillegg til å stå utenfor har Stocke-Nielsen verdier som står direkte i strid med kirkens grunnsyn. Han har en bakgrunn som homo-aktivist.

Det gjør ansettelsen til en provokasjon.

Rossinés svar til Vårt Land er patetisk.

– Vi ansetter ikke folk primært på bakgrunn av deres tro eller engasjement, men på grunn av deres faglige kompetanse og kvalifikasjoner, sier Rossiné. (…)

På spørsmål om hans homo-engasjement, svarer Rossiné:

– Det har vi ikke lov å spørre jobbsøkere om. Vi spør ikke om folks legning, men om deres faglige kompetanse og motivasjon for jobben.

Rossine og Lisa Wade har en dårlig sak når de må forsvare ansettelsen med en løgn.

Hans Rossine var i 12 år leder av dramaavdelingen i NRK. Han gikk til jobben som senior kommunikasjonsmedarbeider i UDI. I mars i fjor ble han overraskende ansatt som kommunikasjonsdirektør for Oslo katolske bispedømme. Overraskende fordi Rossiné ikke er katolikk. Lisa Wade var overbevist om at OKB ville profitere på hans faglige erfaring. Men hun glemte åpenbart å spørre hvilken kultur man representerer etter å ha jobbet i NRK og Dagbladet. Wade sier til VL: – Han trenger ikke å være katolikk for å gjøre en god jobb.-Det handler om å forstå dem man skal kommunisere med.

Kirken skal altså innstille seg på verden utenfor. Men da opphører kirken å være kirke. PS Lisa Wade slutter som administrativ leder i OKB. Vårt Land.

En av dem som har reagert er professor emeritus Bernt Oftestad. I en facebookpost som Vårt Land bygget sitt oppslag på, skriver han at mange i kirken har reagert.

Det skyldes at vedkommende ikke er medlem av Kirken, er frimurer og har bakgrunn i homobevegelsen (Skeive dager, Pride og bladet Gaysir). Nå har det vært sådd tvil om engasjementet i homobevegelsen. Men Stocke-Nicolaisen var i styret for Oslo Pride 2007-2008. Han har dessuten, så sent som i en selvpresentasjon fra 2013 med tanke på et politisk verv, opplyst at han har vært med i styret for «Skeive dager». (….)

En slik stilling profilerer Kirken i det offentlige. Derfor må den være besatt med katolikker som har kunnskap om katolsk kirkeliv, og som identifiserer seg med Kirkens tro og lære. Det går om Kirkens ansikt utad, og hva den ønsker å formidle til offentligheten. I følge utlysningsteksten skal redaksjonssjefen «lede og koordinere arbeidet med produksjon av redaksjonelt innhold på papir og digitalt (…). » (…)

Det er lovlig hjemmel for å legge vekt på religion, livsstil osv. om det er begrunnet i stillingens karakter. Forutsetningen for at slikt kan trekkes inn i ansettelsesprosessen, er at det er anført i utlysningen (Se Lov Om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (Diskrimineringsloven) § 17). Det er mildt sagt overraskende uprofesjonelt at OKB ikke benytter seg av den rett loven gir til å stille krav om medlemskap og om at søkere deler kirkens tro og bekjennelse. Det gjør man i Den norske kirkes stillingsutlysninger. I utlysningen fra OKB heter det bare at søkere til stillingen som redaksjonssjef/nyhetsleder bør ha «sympati og forståelse for Den katolske kirkes oppdrag i Norge».

Oftestad mener å vite at det var andre søkere med både faglige kvalifikasjoner og trostilhørighet. Likevel velger man en som står utenfor den katolske kirken med verdier som bryter med kirkens moral.

Det forundrer at søkere med religionsfaglig og journalistisk kompetanse, som tilhører Kirken og har vært engasjert i kirkelig arbeid og som er trenet i å profilere og kommunisere katolsk tro og lære i offentligheten, ikke en gang er kommet i betraktning for stillingen. Det fantes søkere med mer enn «sympati og forståelse» for Den katolske kirkes «oppdrag i Norge». Var kirkemedlemskap et handikap?

Man må kunne si at ansettelsen av Stocke-Nicolaisen er et så grovt feiltrinn at Rossine og Lisa Wade har opptrådt illojalt mot kirken de er satt til å tjene.

Biskop Bernt går heller ikke fri. Han har tydeligvis overlatt ansettelsen til andre, men etter bråket med medlemsregistreringen er det uforståelig og utilgivelig. Han sitter uansett med det øverste ansvar.

Islams Råd Norge nøler ikke med å slå det norske samfunnet i ansiktet, med penger bevilget av det samme samfunnet. I Den katolske kirke er det omvendt: Her slår de ansatte kirken i ansiktet ved å bringe inn mennesker som undergraver kirken innenfra.

Det har ikke gode katolikker fortjent.

 

Les også

Hva brast så høyt? -
Eliter -
Et forsvar for kristendommen -
Stoda -
Den som har makt -

Les også