Sakset/Fra hofta

Utenriksminister Margot Wallström har lagt ned blomster på åstedet for terror. Fremdeles er referenget det synges på at vi må forsvare det åpne samfunnet, ellers vil terroristene vinne. Men stadig flere får en ubehagelig følelse av at det er det åpne samfunnet som er problemet: Titusener av mennesker man ikke vet hvem er, papirløse, likegyldigheten og la skure-holdninger gjør oppgaven med å sikre samfunnet umulig. At terroren er et resultat av sviktende politikk er en erkjennelse som kryper stadig nærmere. Foto: Jonas Ekströmer/TT/Reuters/Scanpix.

 

Den islamske radikalismen i Sverige er en bitter frukt av flere tiårs forfeilet svensk politikk, skriver den internasjonalt anerkjente terror­forskeren Lorenzo Vidino i en kommentar til Stockholm-terroren hos La Stampa. Europeerne vegrer seg for å innse at fundamental­istenes adferd ikke skyldes en reaksjon på det andre har gjort, men snarere at de etter­streber sin egen visjon for tilværelsen. De agerer, de reagerer ikke.

Idet passiviteten blir det normale, og språket forfaller sammen med resten av kulturen, forsvinner selve ordet «agere» fra det allmenne vokabularet. Men Sverige har lenge gitt islamistene ideelle betingelser for å gjøre nettopp dét.

Det er en historie som begynner tidlig på 1990-tallet, da mange karismatiske islamist­ledere på rømmen fra sine hjemland i Midtøsten og Nord-Afrika, fikk politisk asyl i Norge, Danmark og fremfor alt Sverige takket være en generøs asyl­politikk. Der opererer de nærmest uforstyrret av lokalt antiterror­politi, og de drar ofte fordel av de generøse velferds­statene. På den måten er betingelsene ideelle for å skape nettverk av moskeer og islamist­organisasjoner, som skaffer seg mange tilhengere blant muslimske innbyggere i de skandinaviske byenes periferier.

Problemet er suverent størst i Sverige, med sine tallrike utenforskaps­områder, hvor det er alt annet enn vanntette skott mellom organisert kriminalitet og den islamske ekstremismen.

Det mest ekstreme utslaget av dette er den unge kvinnen som blir partert av lastebil­hjulene. Men lastebiler, sprengstoff, skytevåpen og kniver er ikke de eneste våpnene.

Mer snikende, men likevel høyst foruroligende, er nemlig visse former for påtvunget oppførsel i en islamistisk kontekst. Fra organisasjoner av muslimske kvinner i Sverige hører man for eksempel stadig oftere vitnesbyrd om hardt press fra fundamental­istenes side. Rene og skjære islamtropper tvinger kvinnene på stedet til å gå i slør, og til ikke å gå alene ut. Denne uken kom ellers skandalen om den muslimske skolen hvor det er segregasjon mellom gutter og jenter.

Sløret og lastebilen er i praksis to sider av samme sak. Begge er instrumenter for mobilisering fra jihadistenes side. Resultatene ser man på slagmarken i Somalia, Syria, Irak og andre steder. Tre ganger flere fra Sverige har sluttet seg til IS enn fra Italia. Da amerikanerne ennå befant seg i Somalia, støtte de på stridende fra al Shabaab som kom fra den somaliske diasporaen i Sverige. Men ingen i Skandinavia bryr seg om skandinaviske terrorister så lenge de er etniske afrikanere som utøver sin mordlyst i Afrika.

Men mordlysten blir med tilbake. Og den beundres av voksende femte­kolonner som vi gjør alt for ikke å se, til tross for menings­målinger som vitner om sjokkerende utbredt sympati for islamistiske synspunkter. I stedet tyr vi til bort­forklaringer. Problemet er at de er løgner.

Man tror det skyldes fattigdom eller marginalisering. Men det finnes ikke noe mer generøst land enn Sverige, som bruker enorme beløp på å gi alle slags tjenester til alle innbyggere, ikke minst de hundre­tusenvis av innvandrere som landet nylig har tatt imot. Man tror det er en reaksjon på utenrikspolitikken, men Sverige har en svært tilbake­trukket rolle i Midtøsten, og selv om landet har en liten kontingent som trener opp soldater i Irak og Afghanistan, har det ofte kritisert den amerikanske politikken i regionen.

Saken er at noen vil oss vondt fordi vi er noe annet enn dem. Og disse øker i antall. Det samme gjør baklandet av deres mer eller mindre sympatiserende trosfeller, som under enhver omstendighet gir dem fysisk dekning.

Den åndelige og politiske dekningen gir vi dem selv. I egenskap av historiske ignoranter, religiøse analfabeter og politiske idioter innser hverken skandinaviske politikere, intellektuelle eller mediefolk at sløret er den åndelige lastebilen. I Italia kan man lese det på trykk i en av landets største aviser.

 

La Stampa

Mest lest

Den franske tragedie