Innenriks

Seks syriske «flyktninger» som har fått innvilget midlertid opphold i Modum i Buskerud i to år, er ikke fornøyde med kvaliteten på boligene de er blitt tilbudt av kommunen, skriver Vikersund-avisen Bygdeposten 28. februar (side 4, papir).

Husværene det er tale om, er 10–20 kvadratmeter store hybler på Sevalstunet i Geithus, men de seks mennene i alderen 20 til 33 år nekter å underskrive kontraktene for å bo i dem.

Takknemlighet overfor samfunnet som tar seg av dem, er ikke det første man fornemmer. Den eneste engelsktalende av de seks er også advokat. Han påberoper seg moralske rettigheter:

– Det er urettferdig når andre får hus eller leiligheter. Vi bor fortsatt på et mottak, og vil komme videre i livet. Få en ny start så fort som mulig, sier Abdulhadi Alkhalaf (31).

– Vi bor fortsatt i mottak og vil ha «house», forklarer 31-åringen.

Lokalavisen skriver at de seks virker oppegående. Men antenner er tilsynelatende ikke det de har mest av:

– Mottak er mottak, «house» er «house». Vi vil ikke framstå som misfornøyde og kravstore, men vi er veldig utålmodige på å komme videre, forklarer de.

Nevnte de at de ville ha hus?

Kommunen har ingen forpliktelse til å diske opp med noen høyere standard enn den tilbudte. Flyktningetjenesten uttrykker forståelse for at det er en stor overgang for syrere fra de øverste sosiale lag å bo på hybel (well, bu-fucking-hu), men peker på at de både har oppvarming, vann, strøm, kjøkken og vaskemaskin, samt at boligene ligger nær kollektivtransport.

 


Noen som drar kjensel på denne standarden fra sine egne liv?

 

Det heter å skaffe «tak over hodet», sier NAV-sjefen, og det har man gjort. Ikke alle land gjør det etter tiden i mottaket. Men det som er bra nok til at norske studenter kan betale for det av egen lomme i årevis, er altså ikke bra nok for syrere som påberoper seg å ha rømt fra krig.

Kan noen være så vennlige å programfeste oppsigelse av flyktningekonvensjonen innen høsten?