Sakset/Fra hofta

Forsvarer til den drapsmistenkte afghaneren i Vadsø, Vidar Zahl Arntsen, mener hans klient ikke har fått tilstrekkelig oppfølging av kommunen.

– Kritikken som kommer gjør det nødvendig å se på dette. Det hevdes av flere at han ikke har fått god nok oppfølging. Derfor mener jeg vi må undersøke om han har fått tilstrekkelig oppfølging, sier forsvarer Zahl Arntzen.

En landsmann av den drapsmistenkte som har bodd i Vadsø i ti år og jobbet i butikk i tre, er sterkt kritisk til kommunens la-skure-holdning overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Men forsvareren tar denne kritikken og bruker den til å sette søkelyset på kommunen. Den integrerte  afghaneren kritiserer at det offentlige kvier seg for å gripe inn. Forsvarere til den drapsmistenkte kritiserer at hans klient ikke har «fått» mer. Det er to helt diamentralt motsatte tilnærminger.

Advokaten synes å bruke offer-vinkelen, mens den integrerte afghaneren savner grenser og reaksjoner.

Afghaneren (30) bor i Vadsø med søster og mor. Det var to tilfeller i slutten av juni hvor 17-åringen opptrådte så plagsomt overfor to jenter at politiet ble koblet inn.

Selv opplevde afghaneren på 30 at 17-åringen kom inn i butikken og plaget søsteren hans. Han kom også hjem til huset hvor de bor og ville ha fatt i søsteren.

– Jeg jobber på butikk og ser hvem som er normale og ikke, og han var ikke normal. Jeg så at han var syk, sier mannen som ønsker å være anonym.

Han varslet både kommunen og politiet om 17-åringen. De ble altså advart.

Håvard Pedersens kollega: Varslet både kommunen og politiet om siktedes atferd

Sist lørdag dukket 17-åringen opp i Coop-butikken og Håvard Pedersen skal ha blitt skremt av uttrykket han hadde i øynene, sier mannen.

Kommunen vil ikke si noe om saken. Enslige mindreårige bor i kollektiv rundt om i byen. De har tilsyn hver dag, forsikrer kommunen. Men hva slags tilsyn?

Den ansvarlige i kommunen, Tone Persen, snakker om at det er «voksne som skal leve sine egne liv.

– De bor i bofellesskap, så de er ikke så mange hus som må følges opp. Det er velfungerende ungdom, så det går bra. Slik det er organisert mener jeg det er tilfredsstillende, det er bare ti personer som er under 18 år. Vi skal ikke fotfølge dem, de skal leve sine liv og drive med de aktivitetene de ønsker. De fleste er voksne, sier Persen.

Det er noen ord som aldri dukker opp når myndighetene uttaler seg: Sanksjoner og grensesetting er ukjente begrep i norsk integreringspolitikk. Når 17-åringens forsvarer vil se på kommunens tilbud til sin klient blir det igjen et spørsmål om mangelfulle tilbud.

– Jeg mener det er helt naturlig at kommunens håndtering ses på av politiet, og også av meg, sier Vidar Zahl Arntzen, som forsvarer 17-åringen som er siktet for drapet på Håvard Pedersen (18).

Men er ikke problemet at norske myndigheter, sentralt som lokalt, ikke vil forholde seg til at for å integrere mennesker fra helt fremmede kulturer, må det sanksjoner til? Grensesetting er et fremmedord.

Dermed er katastrofer som drapet på Håvard Pedersen (18) nærmest forutbestemt.

Det finnes ikke noe verktøy i statens «kasse» som er tilpasset virkeligheten.

 

17-åringens forsvarer: Politiet må se på kommunens håndtering

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Les også