Sakset/Fra hofta

Forestill deg at du står langs landeveien med motorstopp. Men i stedet for en bergingsbil kommer det en sort limousin med en mann i dress og slips. Han presenterer seg som Stefan Löfven, og han forsikrer at han tar problemet ditt på største alvor. Han ser på bilen din, rynker pannen og sier: «Løsningen er å fikse bilen!» Så setter han seg i limousinen og kjører av gårde til neste havari. Velkommen til «Löfvenske løsninger» – vestlige politikeres liksomløsning på alt og absolutt ingenting. Ikke le. Det skjer hele tiden!

Löfvenske løsninger er blitt regelen i Europa:

Thomas Knarvik

Løsningen på integreringsproblemene er bedre integrering, får vi stadig høre. Vips, så var det på stell! Ingen kan riktignok forklare hva integrering er, eller hvordan man får det til, men hvem bryr seg om dét når problemet er løst etter Löfven-metoden? Løsningen på en dårlig skole er å forbedre skolen. Løsningen på miljøproblemer er å skape et bedre miljø, mens svenske politikere skal løse voldtektsbølgen med tiltak som stopper voldtektene. Hvilke tiltak? Details-schmitails! Fyll inn artige eksempler selv: Er du fyllesyk? Löfven (eller Erna Solberg) har løsningen: Du må bli kvitt fyllesjuken! Hva skulle vi gjort uten slike åndskjemper blant oss?

Hvorfor aksepterer velgerne Löfvenske løsninger?

Dette er festtalenes tidsalder, hvor svulstige ord og hyggelige meldinger renner ut fra talerstolen til både konger og politikere, til stor applaus. Kritisk tenkning er ekstremsport. Folk er blitt så vant til svada at de ikke hører forskjell på substans og rør, og kanskje dette er positivismens endestasjon: Hvis vi bare tenker positivt og kaller alle problemer for «utfordringer», så forsvinner alle problemer, og fremtiden er derfor lys og luftig. IS og Syria er jo bare en slags «utfordring», ikke sant? Og kvinner lider av «underlivsutfordringer», ikke sant? Du ler, du. Jeg blir helt matt, jeg.

Löfven & co (og dette er et stort kompani) representerer en livsfjernt forhold til virkeligheten. Hyggelig babbel er viktigere enn vonde løsninger. Vestlige samfunn blitt så femininiserte, ømtålige og tandre at ingenting skal få lov å krenke eller plage noen. Ingenting skal gå ut over noen. Derfor foretrekkes tåkeprat, og det forklarer også Jonas Gahr Støres suksess: Løsningen på alle utfordringer er å finne løsninger på utfordringene. Helst gjennom skatt og avgifter. Ta-taaa! Det er jo like uangripelig som det er dustete. Herregud så farlig den åleglatte rikingen er!

Å si at et problem må løses, betyr ikke at man har løst problemet

Når en vestlig politiker vil «stoppe islamiseringen, men fortsette med innvandringen», er ikke dét en løsning. Like lite som om legen din skulle si at «kuren for kreften din er å kurere kreften, men fortsett å røyke». Veien til løsninger er å definere problemet. Men da er man ikke engang halvveis! Løsninger består i å legge frem nye ideer, vise vilje til å ta beslutninger, evne til å gjennomføre konkrete tiltak, presentere klare prioriteringer, samt ha empiri som beviser at løsningen har virket før. Löfven har ingenting annet å by på enn pjatt fra roteloftet over kraven, derfor fortjener fenomenet å bli oppkalt etter ham. Wikipedia, anyone?

Og inn fra høyre: Trumpske løsninger

Mye tyder på at folk har fått nok bullshit nå: Brexit var et velkomment brudd med Löfvenismen. I stedet for å akseptere EU-politikernes tomme standardfrase for ethvert problem («nå må vi stå sammen og finne løsninger»), valgte er flertall av kloke velgere å si: «Nok tullprat og løgner». De gikk inn for sin egen løsning: Eliminere problemgeneratoren EU. Der har du ekte løsningsorientering!

Donald Trump gjør det samme som mange høyrepolitikere har gjort i årevis i Europa: Han konstaterer ikke bare at problemene må løses. Han presenterer nye løsninger, og sier: «Her er mine forslag, hva om vi prøver dette?» Når USAs president plutselig står bak slik handlekraft, da blir det et politisk jordskjelv som også vil komme Europa til gode, med konkrete løsninger som har fungert før: Gjerder. Grenser. Omsorg for eget land. Patriotisme. Stolthet. Prioritere egne landsmenn. Gjenreise arbeiderklassen. Gjøre «USA great again» ved å hente tilbake industri, arbeidsplasser, styrke middelklassen, svekke staten og la USA beskytte seg selv. Hvis dette viser snev av bedre effekt enn venstresidens vanvidd, vil europeiske velgere kaste seg over det. De har fått nok av fattigdom, arbeidsledighet, selvhat, forakt, globalisme, islam og tullprat.

Det er store sprekker i demningen

Når nye politikere presenterer reelle, konkrete løsninger, betyr det et regimeskifte. Derfor hater «De Gode» dissidenter som Le Pen, Wilders, Trump, Tybring-Gjedde og Hege Storhaug. De to sistnevnte har skrevet glimrende bøker om problemene, og de er fulle av konkrete løsninger i stedet for svada. Dette får globalistene til å hyle fortvilet, gå amok mot meningsmotstandere og brenne bål i gatene  – inspirert av deres næreste venner, islamistene.

De vil ikke ha løsninger, de vil ha makt til å definere seg selv som gode og til å peke ut de onde. De vil ha stillstand og stillhet rundt sitt forfeilede politiske prosjekt, så de ikke mister sin makt. Når en av Sveriges mest erfarne politimenn endelig snakker fra levra, blir han anmeldt av sin egen ledelse for å si sannheten, blomsterhavet han mottar får fotoforbud (!), og klovnen Löfven synker til et nytt lavmål:

«Jag har mycket, mycket svårt att ta in den bilden. Jag vill påstå att det är fel.»  Ingen erkjennelse. Ingen løsninger. Ingenting annet enn trass og tomhet. La oss håpe på et politisk dambrudd som skyller dem ut, vekk og opp på skammens flåte, der Arbeiderpartiets Nygaarsvold har sittet siden april 1940.

Ut av rundkjøringa!

I 1993 ville SV prøve seg med et nytt slagord som var pønsket ut av tv-verten Tande P og dannet grunnlaget for en stor kampanje som skulle løfte SV: «UT AV RUNDKJØRINGA!». Daværende partileder Erik Solheim proklamerte stolt at «Høyre og Arbeiderpartiet bare prater og prater, uten at noe skjer. SV vil ut av denne rundkjøringa». Det hele ble fryktelig pinlig da noen påpekte at eneste vei ut av en rundkjøring er ved å svinge til høyre … au da!

Og det er nettopp dét som skjer nå. Vi svinger til høyre, ut av rundkjøringa. Nå har nemlig globalistene, flerkultur-ekstremistene og venstre-liberalistene fått ødelegge Europa nok, og kjørt karusell med hodet til folk mer enn lenge nok. Voksne folk er endelig tilbake bak rattet.

Les også

Sannhetskampen -
Civita-Larsens Ekko -
Etter Lurås -