Jan Guldahl som nylig har meldt seg ut av FrP, utdyper i leserinnlegget «Det syke partiet» (Adresseavisen, 20.11.) hva som skjedde på det famøse årsmøtet i Trondheim FrP forrige helg. Guldahl beskriver også et lokalparti i krise med medlemsnedgang og elendig personalpolitikk. Det er tydeligvis mye som ulmer i lokalpartiet.

Trondheim FrP er i dyp krise. Det fikk kun 6.4 prosent av stemmene i kommunevalgkampen i 2015. I samme valg fikk Frp i Klæbu 10,1 prosent og Frøya 11 prosent.

I 2016 har det hittil vært en netto nedgang på 50 medlemmer i Trondheim FrP. Partiet ligger nede. Både i regjering og blant stortingsrepresentanter er det bekymring for utviklingen i partilaget i Trondheim.

Nye medlemmer følges ikke opp, man hører ikke noe fra partikontoret i Trondheim, mens fylkeslederen i Nord-Trøndelag eksempelvis ringer opp alle nye medlemmer og ønsker dem velkommen.

På årsmøtet 2015 ble senioravdelingen i Trondheim lagt ned. Lederen Solfrid Nilsen ble på årsmøtet i alles påhør kommandert av lederen i FrP, Morten Ellefsen, til å avlevere nøkkelen til partikontoret. Hun ble utsatt for en simpel behandling. De unge liberalistene ville ikke at seniorene i FrP i Trondheim kunne møtes til hyggelig kaffe i partilokalene mer.

Sivert Bjørnstad ønsker full kontroll i Trondheim FrP. Mange av de eldre i Trondheim har meldt seg ut av partiet, eller de unnlater å møte opp.

Mange i partiet i Trondheim så i meg en mulig motkandidat mot liberalistene. Og det var dette som var bakgrunnen for at jeg stilte opp som lederkandidat i FrP sist lørdag. Sivert Bjørnstad sier jeg setter meg selv foran partiet. Det er helt feil, det er det faktisk han som gjør.

Årsmøtestart var kl. 13 sist lørdag. Møtet kom sent i gang, registreringen gikk tregt. To av våre støttespillere ble nektet å stemme, mens det ble utdelt stemmeseddel til bror av en i styret før vedkommende hadde ankommet, «fordi han ble litt forsinket», som det het.

Like før valget ble det så annonsert en teknisk pause på en halv time, angivelig fordi man måtte trykke opp flere stemmesedler. Det er ellers usikkert om den omtalte broren kom, men hans stemmeseddel ble i alle fall brukt.

I starten av årsmøtet sto Sivert Bjørnstad lenge helt bakerst i lokalet. Der kartla han i all stillhet hvem de enkelte var og hvor mange som måtte innkalles for å sikre seieren til Mats Ramo og sin egen stortingsplass. Like før avstemningen startet, ble det så satt inn benker til åtte personer til. Det hevdes fra Ramo at de som kom for sent var ventet, men det så ikke akkurat sånn ut. Plutselig kom olje- og energiministeren halsende inn med to små barn på slep. Statsråden hadde åpenbart ikke tenkt seg på årsmøte denne lørdagsettermiddagen. Her skulle det mobiliseres. Lettelsen hos liberalistene var sterk. Hadde vi vunnet fram, ville Sivert Bjørnstad med stor sannsynlighet ha mistet førsteplassen på listen i Sør-Trøndelag. Vi ønsker nemlig nummer tre på innstillingen, Tormod Overland, på førsteplass til Frp sin stortingsvalgliste i Sør-Trøndelag. Det er hovedårsaken til mobiliseringen på årsmøtet.

Med Mats Ramo som leder i partiet vil vi ikke se noen ny kurs. Han var jo nestleder siste år og da lå jo partiet helt nede. Vi ville hatt et nytt styre med fem kvinner og fem menn, og en fin aldersmessig fordeling. Summa summarum: Liberalistene fortsetter, og viderefører et Trondheim FrP i dyp krise.

Som erfaren lege har jeg stilt diagnosen og foreskrevet medisinen, men pasienten nektet å ta kuren.

Kan det være håp om friskmelding for FrP i Trondheim? Kan Guldahls oppvask være til hjelp på noen måte? Ledelsen i lokallaget ser ut til å ha en formidabel oppgave i å inkludere de verdikonservative i lokalpartiet. Det er å håpe at Trondheim FrP lykkes med dette. En splittelse gagner ingen andre enn den rød-gul-grønne maktalliansen i byen.

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629