atle-sommerfelt

En gjennomgående egenskap ved kulturen innenfor de imperialistiske stormaktene var en nedlatende holdning til imperiets undersåtter og deres ”eksotiske” kultur og livsførsel.  I dag kalles det gjerne ”rasisme,” en postmoderne betegnelse som er mer utbredt enn hva mediene vil ha det til.  Hvordan kommer rasisme til uttrykk når imperialismens gamle infrastruktur for lengst er borte og frasverget?  Eller er den det?  Kan det være at imperialismen og dens nedlatende atferd overfor ”de andre” er høyst nærværende og stortrives midt iblant oss? Vi tror det, for nettopp det å opptre nedlatende og tale nedsettende om andre folkeslag og nasjoner er en iøynefallende egenskap ved den offentlige debatt, og ganske særlig på den politiske venstresiden.

Vi som har tilknytning og nære bånd til Israel merker dette omtrent hver dag.  Vi må til enhver tid finne oss i at den jødiske staten, det jødiske folks hjemland gjennom mange tusen år, blir omtalt på en måte som ikke levner tvil om at dette folket er sammensatt av uforbederlige forbrytere som er skyldige i alt du kan finne på av kriminelle handlinger.  Og det er ikke i form av graffiti i mørke bakgårder: Det skjer i fullt dagslys i våre mest utpregete akademiske publikasjoner.  Det er blitt så alminnelig at folk hverken reagerer, protesterer eller tar til motmæle.

La oss som en illustrasjon ta for oss den norske Universitetsavisa.  Universitetsavisa sier om seg selv at den utgis av Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, og redigeres etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.  Avisen er medlem av Den norske fagpresses forening.  Den 28. oktober var overskriften Forsvarer Israel-samarbeid, med undertittelen: Når er det forskningsetisk holdbart å samarbeide med Israel?

ANNONSE

Problemstillingen var følgende: Olje- og energiminister Tord Liens reise til Israel tidligere i høst provoserte mange som stiller seg kritisk til den israelske statens framferd overfor palestinerne. Det var ikke statsrådens reise som provoserte, men dem han inviterte med på ferden – deriblant to oljeforskere fra NTNU, samt én fra Universitetet i Stavanger. UiS har allerede gående et forskningssamarbeid med det israelske universitetet Technion.  Palestinernes framferd overfor israelerne sto ikke på dagsorden.

Ifølge Universitetsavisa ble det raskt klart at tilhørerne fikk to debatter samtidig: Om Israel bør gjøres til gjenstand for full boikott, herunder akademisk boikott, og ”om man bør unngå alt samarbeid som kan hjelpe israelerne i å utnytte petroleumsforekomster på okkupert palestinsk område i strid med internasjonal folkerett.”  Statsråd Lien hadde orden på sine tanker og tilbakeviste beskyldningene om folkerettslige brudd.  Han benyttet dessuten anledningen til å fastslå at Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten.

Men dette var det ingen enighet om i det akademiske miljø i Trondheim.  Blant bidragene til den akademiske debatten ble det eksempelvis hevdet at:

  • Israel driver en praksis med å hente opp vann fra palestinsk grunn, for deretter å selge vannet tilbake til palestinerne
  • Israel er en stat som bryter folkeretten og som begår overtramp mot menneskerettene.
  • Staten ble opprettet gjennom etnisk rensing, så disse bruddene går helt tilbake til dens opprinnelse.
  • Man begår tortur av barn omtrent daglig.
  • Norske universiteter bør ikke bidra til å legitimere en slik apartheidstat.

Det sentrale ved alt dette sludderet er ikke fraværet av sannhet eller dets antisemittiske karakter, men at det bygger på offentlig finansiert forskning og inngår i en debatt mellom en norsk statsråd og personalet ved en fremtredende akademisk institusjon i Norge.  Dette er noe av det Norge stiller opp med i sitt møte med mennesker fra en annen verdensdel.  Her møter vi igjen den klassiske imperialistens kunnskapsløshet og opphøyede nedlatenhet overfor fremmede mennesker som de ikke engang vet navnet på.

Vi tror NTNU ville kunne ha nytte og glede av forskningssamarbeid med israelske kolleger som er verdensledende på mange høgteknologiske områder.  Men da må institusjonen bli i stand til å presentere seg med et akademisk nivå som tåler et kritisk blikk og internasjonal oppmerksomhet.  Det vi leser i Universitetsavisa gjør ikke det, og vi undres over at ikke Universitetsavisa og NTNUs ledelse ser det selv.

Men det er ikke bare ved våre universiteter man pleier forholdet til ”de andre” på tradisjonelt europeisk vis.  En liknende mangel på innsikt og selvkritikk finner vi i et oppslag i bladet Dagen hvor biskop Sommerfelt i Borg bekymrer seg over utdrivelsen av kristne fra Midtøsten.  I klassisk stil har han tidligere i mange år ledet Kirkens Nødhjelps forsøk på å gjøre palestinske arabere til gode demokratiske europeere.  Uten å innse hvordan denne innsatsen har feilet, retter han nå sin bekymring mot utdrivelsen av de kristne.  Skylden for dette legger han i stort monn på USA, Israel og deres allierte.  Han glemte å nevne bidraget til utdrivelsen av Midtøstens kristne som kommer fra norsk finansiering av islamsk terror og anti-israelske frivillige organisasjoner.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629